WestSaxon990(i)
1 & þa se hælend ut-eode of þam temple. him tö-genealæhton hys leorning-cnihtas. þt hi him ætywdon þæs temples getimbrunge.
2 þa &swarode he him & cwæð; Ge-seoþ ge eall þis. Soð ic secge eow. ne bið her læfed stan uppan stane þe ne beo to-worpen;
3 Ða he sæt uppan oliuetes dune þa comun hys leorningcnihtas dihlice & cwædon; Sege us hwænne þas ðing gewurþun. & hwilc tacn si þines to-cymys & worulde ge-endunge;
4 Ða &swarode he him & cwæð. warniað þt eow nan ne beswice;
5 Manega cumaþ on minum naman & cweðaþ; Ic eom crist. & beswicaþ manega;
6 Witodlice ge gehyrað gefeoht & gefeohta hlisan. warnigeað þt ge ne beon gedrefede; Ðas þing sceolun gewurþan. ac nys þonne gyt se ende;
7 Þeod winð ongen þeode & rice ongen rice. & mann-cwealmas beoð & hungras wide geond land & eorþan styrunga
8 ealle þas þing synt þæra sara anginnu;
9 Ðonne syllað hi eow on gedrefednysse. & ofsleað eow & ealle menn eow hatigeað for minum naman
10 & þonne beoð manega unge-trywsode & belæwað betwyx him & hatigað him be-twynan;
11 & manega lease witegan cumað & beswicað manega.
12 & forþam þe unryhtwisnys rixað manegra lufu acolaþ;
13 Witodlice seþe þurhwunað oð ende se byþ hal;
14 & þis godspel byþ bodod ofer ealle eorþan on gewittnysse eallum þeodum & þonne cymð seo ge-endung;
15 Ðonne ge ge-seoð þa onsceonunge þære toworpennysse þe se witega. gecwæð daniel. þa he stod on haligre stowe. ongyte seðe hit ræt;
16 Fleon þonne to muntum þa þe on iudea lande synt.
17 & seþe ys uppan hys huse ne gä he nyþyr þt he ænig þing on his huse fecce
18 & seþe is on æcyre. ne cyrre he þt he hys tunecan nyme;
19 Wä eacniendum & fedendum on þam dagum.
20 biddað þt eower fleam on wintra oððe on reste-dæge ne gewurþe;
21 Witodlice þonne byð swa mycel gedeorf swa næs of middan-geardes fruman oþ þis; Ne nü ne ge-wurð;
22 & buton þa dagas gescyrte wærun. nære nan mann hal gewordyn; Ac for þam ge-corenum þe he geceas þa dagas beoð gescyrte;
23 Ðonne gyf eow hwa segð nu crist ys her oþþe ðær. ne gelyfe ge him;
24 Þonne cumað lease cristas & lease witegan. & doð mycle tacn & fore-beacn þt ðä beoþ on ge-dwolan gelædde gyf hyt beon mæg þe ge-corene wærun;
25 Witodlice ic hyt eow fore-sæde;
26 Gyf hig eow secgeað her he ys on westene ne fare ge üt. gyf hig secgeað her he is on þurh-ferun ne ge-lyfe ge;
27 Wito[d]lice swa swa lïgyt færð fram est-dæle & æt-ywð oþ west-dæl. swa byð mannes suna to-cyme;
28 Swa hwær swa hold byþ þæder beoð earnas gegaderude;
29 Sona æfter þæra daga ge-drefydnesse seo sunne byð for-sworcen & se mona hys leoht ne sylð & steorran feallaþ of þære heofenan. & þære heofenan mægenu beoþ astyrede.
30 & þonne æt-ywð mannes suna tacn on heofonan. & þonne wepað ealle eorþan mægþa. & geseoð mannes sunu cumende on heofonan genipod. mid myclum mægene & mægenþrymme.
31 & he asent hys englas mid byman & mycelre stefne. & hï ge-gaderigað hys gecorenan. of feower middan-eardes endum of heofona heahnyssum oð hyra gemæru;
32 Leornigeað big-spell be þam fic-treowwe þonne hys twig byþ hnesce & leaf acennede. ge witun þt sumor ys gehende
33 & wite ge swa þonne ge þas þing geseoð þt he ys on durum gehende;
34 Soð ic secge eow þt ðeos cneorys ne gewit ærþam þe ealle þas þing gewurðon;
35 Heofone & eorþe gewitað. witodlice mine word ne gewitað;
36 Nat nan mann be þam dæge ne be þære tide ne furðun englas buton fæder äna;
37 Witodlice swa swa on nöes dagum wæs. swa byð mannes suna tocyme.
38 swa hi wærun on þam dagum ær þam flode. etende & drincynde & wifigende & gyfta syllende. oð þone dæg þe nöe on þa earce eode.
39 & hi nysðon ær þt flod com & nam hig ealle. swa byð mannes suna töcyme;
40 Ðonne beoð twegen on æcyre. än byð genumen & oðer byþ læfyd.
41 Twa beoð æt cwyrne grindende. än byð genumen & oðer byþ læfed; Twegen beoþ on bedde. än byð ge-numen & oþer byð læfed;
42 [Note: Ðys godspel sceal to mænies confessores mæsse-dæge. ] Wacigeað [Note: The capital W is written as Ð. ] witodlice forþam þe ge nyton on hwylcyre tide eower hlaford cuman wyle;
43 Witað þt gyf se hiredes ealdor wiste on hwylcere tide se þeof töwerd wære. witodlice he wolde wacigean & nolde geþafigen þt man hys hus under-dulfe;
44 & for-þam beo gë gearwe. forþam ðe mannes sunnu (sic) wyle cuman on þære tide þe ge nyton;
45 Wens þu (sic) hwa sy getrywe & gleaw þeow. þone geset hys hlafurd ofer his hired. þt he him on tide mete sylle;
46 Eadi ys se þeow þe hys hlafurd hyne gemët þus dondne þonne he cymð;
47 Soþ ic eow secge þt ofer eall þt he ah he hyne gesett;
48 Gyf se yfela þeowa ðencþ on hys heortan & cwyþ. min hlafurd uferað hys cyme.
49 & agynð beatan hys efen-þeowas. & yt & drincþ mid druncenum.
50 þonne cymþ ðæs weles hlaford on þam dæge ðe he nä ne wenþ & on ðære tide þe he nat.
51 & todælþ hyne & asett hys dæl mid liccetterum. þær byþ wop & toþa gristbitung;