1 Samuel 21 Cross References - Norwegian

¹ David kom til presten Akimelek i Nob, og Akimelek kom David forferdet i møte og sa til ham: Hvorfor er du alene og har ingen med dig? ² David svarte presten Akimelek: Kongen har gitt mig et ærend å utføre; han sa til mig: Ingen må få vite noget om det ærend jeg sender dig i, og som jeg har gitt dig å utføre. Og mine menn har jeg satt stevne på det og det sted. ³ Men hvad har du nu ved hånden? La mig få fem brød eller hvad der finnes! ⁴ Presten svarte David og sa: Jeg har intet almindelig brød ved hånden, men hellig brød er her - bare mennene har holdt sig fra kvinner. ⁵ David svarte presten og sa til ham: Ja visst, kvinner har vi ikke hatt leilighet til å være sammen med, hverken igår eller iforgårs; da jeg drog ut, var alt det mine menn hadde på sig hellig; og vel er dette en ferd som ikke er hellig, men idag blir den hellig ved det de har på sig. ⁶ Da gav presten ham hellig brød, for det var ikke annet brød der enn skuebrødene, som var tatt bort fra Herrens åsyn, forat ferskt brød kunde legges isteden samme dag som de blev tatt bort. ⁷ Men den dag var det en av Sauls tjenere som holdt sig inne der for Herrens åsyn; han hette Doeg og var fra Edom; han var den øverste av Sauls hyrder. ⁸ David sa til Akimelek: Har du ikke et spyd eller et sverd her ved hånden? For jeg har hverken tatt mitt sverd eller mine andre våben med mig; for det hastet med kongens ærend. ⁹ Presten svarte: Filisteren Goliats sverd, han som du slo ihjel i Terebinte-dalen, det henger innsvøpt i et klæde bak livkjortelen; vil du ta det til dig, så ta det! Det er ikke noget annet sverd her. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi mig det! ¹⁰ Så brøt David op og flyktet samme dag for Saul; og han kom til Akis, kongen i Gat. ¹¹ Og Akis' tjener sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Er det ikke ham de sang om under dansen: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener? ¹² David la sig disse ord på hjerte og var svært redd Akis, kongen i Gat. ¹³ Derfor lot han for dem som han var vanvittig, og han raste mellem hendene på dem og risset på dørene i porten og lot sitt spytt flyte ned i skjegget. ¹⁴ Da sa Akis til sine tjenere: I ser jo det er en gal mann; hvorfor kommer I til mig med ham? ¹⁵ Har jeg ikke nok av gale folk siden I er kommet hit med ham der, så han skal plage mig med sin galskap? Skulde slik en få komme i mitt hus?

³ der var også Akia, sønn til Akitub, som var bror til Ikabod, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Silo; han bar dengang livkjortelen. Men folket visste ikke at Jonatan var gått bort.

⁴ Samuel gjorde som Herren sa. Da han kom til Betlehem, gikk byens eldste ham skjelvende i møte og sa: Kommer du med fred?

⁹ Da svarte Doeg, edomitten, som var satt over Sauls tjenere, og sa: Jeg så Isais sønn kom til Akimelek, Akitubs sønn, i Nob. ¹⁰ Og Akimelek adspurte Herren for ham og gav ham reisekost og lot ham få filisteren Goliats sverd. ¹¹ Da sendte kongen bud efter presten Akimelek, Akitubs sønn, og hele hans fars hus, prestene i Nob; og de kom alle sammen til kongen. ¹² Og Saul sa: Hør nu, Akitubs sønn! Han svarte: Ja, her er jeg, herre! ¹³ Da sa Saul til ham: Hvorfor har I sammensvoret eder mot mig, du og Isais sønn? Hvorfor gav du ham brød og sverd og adspurte Gud for ham, så han skulde sette sig op imot mig og efterstrebe mig, som han nu gjør? ¹⁴ Da svarte Akimelek kongen og sa: Hvem blandt alle dine tjenere er vel så betrodd som David, han som er kongens svigersønn og har fortrolig adgang til dig og er høit æret i ditt hus? ¹⁵ Den dag var det da ikke første gang jeg adspurte Gud for ham. Det være langt fra mig å gjøre sådant! Kongen må ikke legge sin tjener eller hele min fars hus noget til last! For din tjener har ikke visst det minste grand om alt dette. ¹⁶ Men kongen sa: Du skal dø, Akimelek, du og hele din fars hus. ¹⁷ Og kongen sa til drabantene som stod omkring ham: Gå frem og drep Herrens prester! For de har og hjulpet David; de visste at han var på flukt, men åpenbarte det ikke for mig. Men kongens tjenere vilde ikke rekke ut sin hånd for å hugge ned Herrens prester. ¹⁸ Da sa kongen til Doeg: Gå du frem og hugg ned prestene! Og Doeg, edomitten, gikk frem og hugg ned prestene og han drepte den dag fem og åtti menn som bar lerretslivkjortler. ¹⁹ Og prestebyen Nob slo han med sverdets egg; både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og asen og får slo han med sverdets egg.

³² i Anatot, Nob, Ananja,

³² Allerede samme dag står han i Nob; da svinger han sin hånd mot Sions datters berg, mot Jerusalem-haugen.

²⁶ hvorledes han gikk inn i Guds hus, da Abjatar var yppersteprest, og åt skuebrødene, som ingen har lov til å ete uten prestene, og gav også dem som var med ham?

²⁰ Men Isak sa til sin sønn: Hvorledes har du da så snart kunnet finne noget, min sønn? Han, svarte: Herren din Gud sendte mig det i møte.

²⁴ Og han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Ja, det er jeg.

¹⁷ Da sa Saul til Mikal: Hvorfor har du narret mig således og latt min fiende slippe bort, så han er kommet unda? Mikal svarte Saul: Han sa til mig: La mig slippe bort, ellers slår jeg dig ihjel.

²² Da sa David til Abjatar: Jeg visste allerede den dag at Doeg, edomitten, var der, og at han visselig vilde si det til Saul; jeg bærer skylden for alle de liv som er drept i din fars hus.

¹⁸ Da sa han til ham: Jeg er også en profet likesom du, og en engel har talt et ord til mig fra Herren og sagt: Få ham med dig tilbake til ditt hus, så han kan få sig mat og drikke! Men da han sa det, løi han for ham.

²⁹ Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov!

¹² For før det kom nogen fra Jakob, åt han sammen med hedningene; men da de kom, drog han sig tilbake og skilte sig ut, for han var redd for dem som var av omskjærelsen,

⁹ lyv ikke mot hverandre, I som har avklædd eder det gamle menneske med dets gjerninger

²⁹ Hadde jeg bare dette folk i min hånd, så skulde jeg nok få Abimelek bort. Og han sa: Øk din hær, Abimelek, og dra ut!

⁴ Presten svarte David og sa: Jeg har intet almindelig brød ved hånden, men hellig brød er her - bare mennene har holdt sig fra kvinner.

⁶ Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin* skal være under din hånd, / {* staten i dens elendige forfatning.}

¹⁵ Og han sa til folket: Hold eder rede den tredje dag, kom ikke nær nogen kvinne!

³⁰ Og på bordet skal du alltid legge skuebrød for mitt åsyn.

⁵ Du skal ta fint mel og bake tolv kaker av det; hver kake skal være to tiendedeler av en efa. ⁶ Og du skal legge dem i to rader, seks i hver rad, på bordet av rent gull for Herrens åsyn. ⁷ Og du skal legge ren virak på hver rad, og den skal være et ihukommelses-offer for brødene, et ildoffer for Herren. ⁸ På hver sabbatsdag skal brødene gjennem alle tider legges frem for Herrens åsyn; det skal være en gave fra Israels barn - en evig pakt. ⁹ De skal høre Aron og hans sønner til, og de skal ete dem på et hellig sted; for de er høihellige og er hans del av Herrens ildoffer - en evig rettighet.

⁶ Da gav presten ham hellig brød, for det var ikke annet brød der enn skuebrødene, som var tatt bort fra Herrens åsyn, forat ferskt brød kunde legges isteden samme dag som de blev tatt bort.

³ og spørre prestene i Herrens, hærskarenes Guds hus og profetene: Skal vi gråte og faste i den femte måned, som vi nu har gjort i så mange år?

³ Men han sa til dem: Har I ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham, ⁴ hvorledes han gikk inn i Guds hus og åt skuebrødene, som hverken han eller de som var med ham hadde lov til å ete, men alene prestene?

⁵ Hold eder ikke fra hverandre uten efter samråd, for en tid, for å leve i bønn, og kom så sammen igjen, forat ikke Satan skal friste eder, fordi I ikke makter å være avholdende!

²⁶ og av kurven med de usyrede brød, som stod for Herrens åsyn, tok han en usyret kake og en oljekake og en brødleiv og la på fettstykkene og på det høire lår.

⁹ De skal høre Aron og hans sønner til, og de skal ete dem på et hellig sted; for de er høihellige og er hans del av Herrens ildoffer - en evig rettighet.

¹⁵ Men Herren sa til ham: Gå avsted! for han er mig et utvalgt redskap til å bære mitt navn frem både for hedninger og konger og for Israels barn;

³ For dette er Guds vilje, eders helliggjørelse: at I avholder eder fra hor; ⁴ at hver av eder vet å vinne sig sin egen make, i helligelse og ære,

²⁰ Men i et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også kar av tre og ler, og nogen til ære, andre til vanære. ²¹ Holder da nogen sig ren fra disse, da vil han være et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden, rede til all god gjerning.

¹⁷ For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt.

²⁵ Og han sa til dem: Har I aldri lest hvad David gjorde da han var i nød og sultet, han selv og de som var med ham, ²⁶ hvorledes han gikk inn i Guds hus, da Abjatar var yppersteprest, og åt skuebrødene, som ingen har lov til å ete uten prestene, og gav også dem som var med ham? ²⁷ Og han sa til dem: Sabbaten blev til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld.

³ Og Jesus svarte og sa til dem: Har I da ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han selv og de som var med ham, ⁴ hvorledes han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene og åt, og gav også dem som var med ham? Og dem har ingen lov til å ete uten prestene alene.

⁷ Så blev det trette mellem Abrams hyrder og Lots hyrder; og kana'anittene og ferisittene bodde dengang i landet. ⁸ Da sa Abram til Lot: Kjære, la det ikke være trette mellem mig og dig og mellem mine hyrder og dine hyrder! Vi er jo brødre.

²⁰ Men hyrdene fra Gerar trettet med Isaks hyrder og sa: Vannet hører oss til. Og han kalte brønnen Esek*, fordi de stredes med ham. / {* strid.}

⁵ I samme stund kom Saul gående hjem fra marken bakefter sine okser. Og Saul sa: Hvad er det i veien med folket siden de gråter? Og de fortalte ham hvad mennene fra Jabes hadde sagt.

⁴⁷ Da Saul hadde tatt kongedømmet over Israel, førte han krig mot alle sine fiender rundt omkring: mot Moab og mot Ammons barn og mot Edom og mot kongene i Soba og mot filistrene, og overalt hvor han vendte sig hen, seiret han.

⁹ Da svarte Doeg, edomitten, som var satt over Sauls tjenere, og sa: Jeg så Isais sønn kom til Akimelek, Akitubs sønn, i Nob.

²⁹ over storfeet som beitet i Saron, Sitrai fra Saron, over storfeet i dalene Safat, Adlais sønn,

¹⁰ Han bygget også tårn i ørkenen og hugg ut mange brønner; for han hadde stor buskap både i lavlandet og på høisletten, og han hadde jordbrukere og vingårdsmenn på fjellene og i havene; for jordbruket lå ham på hjerte.

¹ Til sangmesteren; en læresalme av David, ² da edomitten Doeg kom og gav Saul til kjenne og sa til ham: David er kommet i Akimeleks hus. ³ Hvorfor roser du dig av ondskap, du veldige? Guds miskunnhet varer hele dagen. ⁴ På undergang tenker din tunge, lik en hvesset rakekniv, du som legger op listige råd! ⁵ Du elsker ondt istedenfor godt, løgn istedenfor å tale hvad rett er. Sela. ⁶ Du elsker hvert ord som volder ødeleggelse, du svikaktige tunge! ⁷ Gud skal da også bryte dig ned for evig tid; han skal gripe dig og rive dig ut av teltet og rykke dig op av de levendes land. Sela. ⁸ Og de rettferdige skal se det og frykte, og de skal le av ham og si: ⁹ Se, der er den mann som ikke holdt Gud for sitt sterke vern, men satte sin lit til sin store rikdom, satte sin styrke i sin ondskap.

⁹ Hvorledes? I stjeler, slår ihjel, driver hor, sverger falsk og brenner røkelse for Ba'al og følger andre guder, som I ikke kjenner, ¹⁰ og så kommer I og står frem for mitt åsyn i dette hus som er kalt med mitt navn, og sier: Vi er frelst - og så tenker I at I fremdeles kan gjøre alle disse vederstyggelige ting? ¹¹ Er da dette hus som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i eders øine? Se, også jeg har sett det, sier Herren.

³¹ Så kommer de til dig i store skarer, og de setter sig foran dig som mitt folk og hører dine ord, men de gjør ikke efter dem; for det som er efter deres smak, det gjør de, og til vinning står deres hu.

⁵ I som sier: Når er nymånedagen slutt, så vi kan selge korn, og sabbaten, så vi kan åpne kornbodene og gjøre efaen liten og sekelen stor og forfalske vekten

⁸ Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig;

²⁶ Da slo Paulus sig sammen med mennene, og den næste dag lot han sig rense med dem og gikk inn i templet for å melde utløpet av renselsesdagene, da offeret skulde frembæres for enhver av dem. ²⁷ Da nu de syv dager led til ende, fikk jødene fra Asia se ham i templet, og de satte op hele hopen og la hånd på ham

⁶ og de skal gjøre livkjortelen av gull, blå, purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn i kunstvevning. ⁷ Den skal ha to skulderstykker som kan festes til hverandre, ett i hver ende; det skal være til å hekte den sammen med. ⁸ Og beltet som skal sitte på den og holde den sammen, skal være av samme slags vevning og i ett stykke med den, av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn. ⁹ Og du skal ta to onyksstener, og på dem skal du inngrave navnene på Israels barn, ¹⁰ seks navn på den ene sten og de andre seks navn på den andre sten efter alderen. ¹¹ Som en arbeider i sten og skjærer ut et signet, således skal du la navnene på Israels barn skjære ut på begge stenene; du skal sette dem inn i flettverk av gull. ¹² Og du skal sette begge stenene på livkjortelens skulderstykker, forat de skal minne om Israels barn; og når Aron står for Herrens åsyn, skal han bære deres navn på begge sine skuldrer for å minne om dem. ¹³ Så skal du gjøre flettverk av gull ¹⁴ og to kjeder av rent gull; de skal være slynget, således som de slynger snorer; disse slyngede kjeder skal du feste til flettverkene.

² Og Saul og Israels menn samlet sig og; de leiret sig i Terebintedalen og fylket sig mot filistrene.

⁵⁰ Således vant David over filisteren med slyngen og stenen, og han slo filisteren og drepte ham, enda David ikke hadde noget sverd i sin hånd. ⁵¹ Og David sprang frem og stilte sig tett ved filisteren og tok og drog hans sverd ut av skjeden og drepte ham og hugg hans hode av med det. Og da filistrene så at deres kjempe var død, tok de flukten. ⁵² Da gikk Israels og Judas menn frem, opløftet krigsropet og forfulgte filistrene til bortimot Gat og like til Ekrons porter; og det lå falne filistrer på veien til Sa'ara'im og helt frem til Gat og til Ekron. ⁵³ Så forfulgte ikke Israels barn filistrene lenger, men vendte tilbake og plyndret deres leir. ⁵⁴ Og David tok filisterens hode og hadde det med sig til Jerusalem; men hans våben la han i sitt telt.

¹⁰ Og hans våben la de i Astartetemplet, og hans kropp hengte de op på muren i Betsan.

¹ Men David tenkte ved sig selv: Engang kommer jeg nu allikevel til å miste livet for Sauls hånd; jeg har ikke noget godt i vente. Jeg vil undfly til filistrenes land; så vil Saul holde op med å lete efter mig i hele Israels land, og jeg slipper ut av hans hånd. ² Så brøt David op og drog med de seks hundre mann som var hos ham, over til Akis, sønn av Maok, kongen i Gat.

³ Da han hørte det, gjorde han sig rede og drog bort for å berge livet, og han kom til Be'erseba, som hører til Juda; der lot han sin dreng bli tilbake,

¹ Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort. ² Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn. ³ Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig. ⁴ Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn! ⁵ Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig. ⁶ De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam. ⁷ Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler. ⁸ Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem. ⁹ Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham. ¹⁰ Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham. ¹¹ De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt. ¹² Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt. ¹³ Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke? ¹⁴ Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik! ¹⁵ Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den! ¹⁶ Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop. ¹⁷ Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden. ¹⁸ Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem. ¹⁹ Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd. ²⁰ Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle. ²¹ Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt. ²² Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.

²¹ Og kong Jojakim og alle hans krigsmenn og alle høvdingene hørte hans ord, og kongen søkte å drepe ham; men Uria fikk høre det og blev redd, og han flyktet og kom til Egypten.

¹ Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, enda jeg har forkastet ham, så han ikke skal være konge over Israel? Fyll ditt horn med olje og gå avsted! Jeg sender dig til betlehemitten Isai, for blandt hans sønner har jeg utsett mig en til konge.

⁷ Og de dansende kvinner istemte en sang og sa: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener. ⁸ Da blev Saul meget vred; for dette ord likte han ille, og han sa: De har gitt David titusener, og mig har de gitt tusener, og nu står det bare tilbake at han får kongedømmet.

⁵ Er det ikke den samme David som de sang således om under dansen: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?

¹ Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"*; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat**. / {* kanskje melodien.} / {** 1SA 21, 10 fg.} ² Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig. ³ Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot. ⁴ På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig. ⁵ Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig? ⁶ Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde. ⁷ De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet. ⁸ Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud! ⁹ Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok? ¹⁰ Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig. ¹¹ Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet. ¹² Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig? ¹³ På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.

¹¹ Og da han ikke hadde langt igjen til Egypten, sa han til Sarai, sin hustru: Jeg vet jo at du er en vakker kvinne. ¹² Når nu egypterne får se dig, vil de si: Dette er hans hustru, og så slår de mig ihjel og lar dig leve. ¹³ Kjære, si at du er min søster, så det kan gå mig vel, og mitt liv kan bli spart for din skyld!

⁷ Og mennene der på stedet spurte ham ut om hans hustru. Da sa han: Hun er min søster. For han torde ikke si at hun var hans hustru; han tenkte: Mennene her på stedet kunde da slå mig ihjel for Rebekkas skyld, siden hun er så vakker.

¹⁰ Så brøt David op og flyktet samme dag for Saul; og han kom til Akis, kongen i Gat.

⁴ Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!

³ Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

¹¹ I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig.

¹⁹ men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.

⁵¹ Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.

⁷ For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet.