Job 16:17 Cross References - Norwegian

¹⁷ Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.

⁵ Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde, ⁶ hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,

¹⁴ er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -

²⁰ En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.

³⁴ for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.

²⁷ Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig; ²⁸ for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?

⁵ Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende? ⁶ Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne. ⁷ Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød. ⁸ Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det. ⁹ Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.

⁶ Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager. ⁷ La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!

¹² For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde. ¹³ Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble. ¹⁴ Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue. ¹⁵ Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte. ¹⁶ En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg. ¹⁷ Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.

¹ En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru. ² Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie? ³ Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde? ⁴ Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt? ⁵ Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik ⁶ - la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld - ⁷ dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender, ⁸ gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot! ⁹ Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør, ¹⁰ gid da min hustru må male korn* for en annen, og andre menn bøie sig over henne! / {* 2MO 11, 5.} ¹¹ For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom; ¹² det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på. ¹³ Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig? ¹⁴ Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken? ¹⁵ Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv? ¹⁶ Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort? ¹⁷ Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det? ¹⁸ Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne* ved hånden. / {* enken, JBS 31, 16.} ¹⁹ Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig? ²⁰ Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får? ²¹ Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten? ²² Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål! ²³ For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet. ²⁴ Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit? ²⁵ Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods? ²⁶ Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem, ²⁷ blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss*? / {* så jeg gjorde mig skyldig i avgudsdyrkelse.} ²⁸ Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie. ²⁹ Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham? ³⁰ Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden. ³¹ Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord? ³² Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende. ³³ Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm, ³⁴ fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør? ³⁵ Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift*, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op! / {* mitt underskrevne innlegg i saken.} ³⁶ Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone; ³⁷ jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham. ³⁸ Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter, ³⁹ dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv, ⁴⁰ gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.

³ forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder! ⁴ Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender, ⁵ dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak,

¹⁷ når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige. ¹⁸ Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt. ¹⁹ Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei, ²⁰ så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge. ²¹ Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

¹⁸ Hadde jeg urett for øie i mitt hjerte, så vilde Herren ikke høre. ¹⁹ Men Gud har hørt, han har aktet på mitt bønnerop.

⁶ Deres vev blir ikke til klær, og en kan ikke dekke sig med deres gjerninger; deres gjerninger er ondskaps gjerninger, og det er voldsverk i deres hender.

⁸ Men de skal svøpe sig i sekk, både mennesker og dyr, og de skal rope til Gud med kraft og vende om, hver fra sin onde vei og fra den urett som henger ved deres hender.

⁸ Jeg vil altså at mennene på hvert sted skal bede så at de opløfter hellige hender, uten vrede og trette;