Job 29:12 Cross References - Norwegian

¹² For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.

²² I skal ikke plage nogen enke eller farløs; ²³ dersom du plager dem, og de roper til mig, skal jeg visselig høre deres rop, ²⁴ og min vrede skal optendes, og jeg skal slå eder ihjel med sverdet, og eders hustruer skal bli enker og eders barn farløse.

¹⁸ som hjelper den farløse og enken til deres rett, og som elsker den fremmede, så han gir ham føde og klær.

² Nogen sa: Vi med våre sønner og døtre er mange; la oss få korn, så vi kan ete og berge livet! ³ Andre sa: Våre marker og vingårder og hus må vi sette i pant; la oss få korn til å stille vår hunger! ⁴ Atter andre sa: Vi har lånt penger på våre marker og vingårder for å betale skatten til kongen; ⁵ og dog er vi av samme kjød og blod som våre brødre, og våre barn som deres barn; men vi må la våre sønner og døtre bli træler, ja, nogen av våre døtre er alt blitt trælkvinner, og det står ikke i vår makt å hindre det; for våre marker og vingårder hører andre til. ⁶ Da jeg hørte deres klagerop og disse deres ord, blev jeg meget vred. ⁷ Jeg overveide saken med mig selv, og så irettesatte jeg de fornemme og forstanderne og sa til dem: I krever rente av eders brødre! Så sammenkalte jeg et stort folkemøte mot dem. ⁸ Og jeg sa til dem: Vi har, så vidt vi kunde, løskjøpt våre jødiske brødre som var solgt til hedningene, og så vil I selge eders brødre, og de må selge sig til oss! Da tidde de og fant ikke et ord til svar. ⁹ Så sa jeg: Det er ikke rett det I gjør; burde I ikke vandre i frykt for vår Gud, så ikke hedningene, våre fiender, skal få grunn til å håne oss? ¹⁰ Også jeg og mine brødre og mine folk har lånt dem penger og korn; la oss eftergi denne gjeld! ¹¹ Gi nu I dem på denne dag deres marker, vingårder, oljehaver og hus tilbake og eftergi dem rentene av pengene og kornet og mosten og oljen som I har lånt dem! ¹² Da sa de: Vi vil gi det tilbake og ikke kreve noget av dem; vi vil gjøre som du sier. Og efterat jeg hadde tilkalt prestene, lot jeg dem sverge på at de vilde gjøre som de hadde sagt. ¹³ Jeg rystet også ut brystfolden* på min kjortel og sa: Således skal Gud ryste hver mann som ikke holder dette sitt ord, ut av hans hus og gods - så utrystet og tom skal han bli! Og hele forsamlingen sa: Amen! Og de priste Herren, og folket gjorde efter det som var sagt. / {* den tjente som lomme.}

⁵ Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende? ⁶ Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne. ⁷ Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød. ⁸ Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det. ⁹ Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.

⁴ Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.

¹⁷ Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?

²¹ Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?

⁵ Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!

¹² For han skal frelse den fattige som roper, og den elendige som ingen hjelper har.

² Hvor lenge vil I dømme urettferdig og holde med de ugudelige? Sela. ³ Døm den ringe og farløse, la den elendige og fattige få sin rett! ⁴ Redd den ringe og trengende, frels ham fra de ugudeliges hånd!

¹⁶ Han hjalp den elendige og fattige til hans rett; da gikk det vel. Er ikke dette å kjenne mig? sier Herren.

²⁷ En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.