Psalms 19 Cross References - Norwegian

¹ Til sangmesteren; en salme av David. ² Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning. ³ Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap. ⁴ Der er ei tale, der er ei ord, ei høres deres* røst. / {* himlenes.} ⁵ Over all jorden utgår deres målesnor*, og til jorderikes ende deres ord; for solen har han satt et telt på dem. / {* hele jorden er deres forkynnelses område.} ⁶ Og den er som en brudgom som går ut av sitt brudekammer; den gleder sig som en helt til å løpe sin bane. ⁷ Fra himmelens ende er dens utgang, og dens omløp inntil dens ende, og intet er skjult for dens hete. ⁸ Herrens lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; Herrens vidnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis; ⁹ Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet; Herrens bud er rent, det oplyser øinene; ¹⁰ Herrens frykt er ren, den står fast evindelig; Herrens lover er sannhet, de er rettferdige alle tilsammen. ¹¹ De er kosteligere enn gull, ja fint gull i mengde, og søtere enn honning, ja honning som drypper av kakene. ¹² Også din tjener blir påminnet ved dem; den som holder dem, har stor lønn. ¹³ Hvem merker hvor ofte han feiler? Forlat mig mine lønnlige synder! ¹⁴ Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ei herske over mig! Så blir jeg ulastelig og uten skyld for store overtredelser. ¹⁵ La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, min klippe og min gjenløser!

⁶ Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann. ⁷ Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det blev så. ⁸ Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det blev aften, og det blev morgen, annen dag.

¹⁴ Og Gud sa: Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år. ¹⁵ Og de skal være til lys på himmelhvelvingen, til å lyse over jorden. Og det blev så.

³ Av barns og diebarns munn har du grunnfestet en makt for dine motstanderes skyld, for å stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige.

⁶ Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns ånde.

⁶ Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. Sela.

¹⁶ Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.

³ Lov ham, sol og måne, lov ham, alle I lysende stjerner! ⁴ Lov ham, I himlenes himler og I vann som er ovenover himlene!

¹ Halleluja! Lov Gud i hans helligdom, lov ham i hans mektige hvelving! ² Lov ham for hans veldige gjerninger, lov ham efter hans storhets fylde!

²² Han er jo den som troner over den vide jord, og de som bor på den, er som gresshopper; han er den som bredte ut himmelen som et tynt teppe og utspente den som et telt til å bo i, ²³ den som gjør fyrster til intet, ordens dommere til ingenting; ²⁴ neppe er de plantet, neppe er de sådd, neppe har deres stamme skutt rot i jorden, før han har blåst på dem, og de blir tørre, og en storm fører dem bort som strå. ²⁵ Hvem vil I da ligne mig med, så jeg skulde være ham lik? sier den Hellige. ²⁶ Løft eders øine mot det høie og se: Hvem har skapt disse ting? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, som kaller dem alle ved navn; på grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke én.

¹¹ Således skal I si til dem*: De guder som ikke har gjort himmelen og jorden, de skal bli borte fra jorden og ikke finnes under himmelen. / {* hedningefolkene.} ¹² Han er den som skapte jorden ved sin kraft, som grunnfestet jorderike ved sin visdom og spente ut himmelen ved sin forstand.

³ Men de forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evindelig og alltid.

¹⁹ for det som en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbaret dem det. ²⁰ For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, forat de skal være uten undskyldning,

¹⁷ Og Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden ¹⁸ og til å råde om dagen og om natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.

²² Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.

²⁰ Og profetinnen Mirjam, Arons søster, tok en tromme i sin hånd, og alle kvinnene gikk efter henne med trommer og dans. ²¹ Og Mirjam sang fore: Lovsyng Herren, for han er høit ophøiet; hest og mann styrtet han i havet.

⁷ Løft, I porter, eders hoder, og løft eder, I evige dører, så herlighetens konge kan dra inn! ⁸ Hvem er den herlighetens konge? Herren, sterk og veldig, Herren veldig i strid. ⁹ Løft, I porter, eders hoder, og løft eder, I evige dører, så herlighetens konge kan dra inn! ¹⁰ Hvem er den herlighetens konge? Herren, hærskarenes Gud, han er herlighetens konge. Sela.

¹⁶ Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.

³ Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss, ⁴ det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort. ⁵ Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn, ⁶ forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn

¹ En sang ved festreisene. Se, lov Herren, alle i Herrens tjenere, I som står i Herrens hus om nettene! ² Løft eders hender op til helligdommen og lov Herren! ³ Herren velsigne dig fra Sion, han som gjorde himmel og jord!

⁸ solen til å råde om dagen, for hans miskunnhet varer evindelig, ⁹ månen og stjernene til å råde om natten, for hans miskunnhet varer evindelig;

¹² unge menn og jomfruer, gamle sammen med unge!

¹⁹ De levende, de levende, de priser dig, som jeg idag; en far lærer sine barn om din trofasthet.

¹⁹ og at du ikke, når du løfter dine øine op til himmelen og ser solen og månen og stjernene, hele himmelens hær, lar dig føre vill, så du tilbeder dem og dyrker dem, de som Herren din Gud har tildelt alle folkene under hele himmelen.

¹⁴ Og Gud sa: Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år. ¹⁵ Og de skal være til lys på himmelhvelvingen, til å lyse over jorden. Og det blev så. ¹⁶ Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene.

³ Han har kommet i hu sin miskunnhet og sin trofasthet mot Israels hus; alle jordens ender har sett vår Guds frelse.

² Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,

⁶ han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake; så vil jeg da gjøre dig til hedningenes lys, forat min frelse må nå til jordens ende.

² Men for eder som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå op med lægedom under sine vinger; og I skal gå ut og hoppe som gjøkalver,

¹⁸ men jeg sier: Har de da ikke fått høre? Jo til visse; deres røst gikk ut til all jorden, og deres ord til jorderikes ende.

¹³ vi derimot vil ikke rose oss over all måte, men efter målet av det område Gud har tildelt oss som mål: at vi skulde nå frem like til eder. ¹⁴ For vi strekker oss ikke ut over vårt mål, som om vi ikke var nådd frem til eder - vi er jo kommet like til eder med Kristi evangelium - ¹⁵ idet vi ikke roser oss over all måte, av andres arbeide, men har det håp at eders tro vil vokse, og vi således bli overvettes store iblandt eder efter vårt mål, ¹⁶ så vi kan føre evangeliet frem til de land som ligger på hin side av eder, og ikke innenfor andres område rose oss av det som alt er virket.

⁵ Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op.

¹⁰ Jeg vil glede mig i Herren, min sjel skal fryde sig i min Gud; for han har klædd mig i frelsens klædebon, i rettferdighetens kappe har han svøpt mig, likesom brudgommen, som setter på sig en hue prektig som prestens, og likesom bruden, som pryder sig med sine smykker.

⁵ For som en ung mann tar en jomfru til ekte, således skal dine barn ta dig til ekte, og som en brudgom gleder sig over sin brud, skal din Gud glede sig over dig.

²⁹ Den som har bruden, han er brudgom; men brudgommens venn, som står og hører på ham, gleder sig storlig over brudgommens røst. Denne min glede er nu blitt fullkommen.

²⁴ Vet I ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare én får prisen? Løp da således, forat I kan vinne den! ²⁵ Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt, hine for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig. ²⁶ Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været;

¹³ Brødre! jeg tror ikke om mig selv at jeg har grepet det. ¹⁴ Men ett gjør jeg: idet jeg glemmer det som er bak, og strekker mig ut efter det som er foran, jager jeg mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.

¹ Derfor, la og oss, da vi har så stor en sky av vidner omkring oss, avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt, ² idet vi ser på troens ophavsmann og fullender, Jesus, han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset, uten å akte vanæren, og nu sitter på høire side av Guds trone.

¹⁴ Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.

³ Er det tall på hans skarer? Og hvem overstråles ikke av hans lys?

³ Fra solens opgang til dens nedgang er Herrens navn høilovet.

⁹ Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,

²³ så sant I blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar eder rokke fra det håp evangeliet gir, det som I har hørt, som er blitt forkynt for enhver skapning under himmelen, og som jeg, Paulus, er blitt tjener for.

⁶ Og disse ord som jeg byder dig idag, skal du gjemme i ditt hjerte. ⁷ Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger dig, og når du står op. ⁸ Og du skal binde dem som et tegn på din hånd, og de skal være som en minneseddel på din panne. ⁹ Og du skal skrive dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter.

¹⁸ Når han så sitter på sin kongetrone, da skal han få denne lov hos de levittiske prester og la den skrive av for sig i en bok. ¹⁹ Og den skal han ha hos sig og lese i den alle sitt livs dager, forat han kan lære å frykte Herren sin Gud, så han tar vare på alle denne lovs ord og disse forskrifter og holder dem, ²⁰ forat han ikke skal ophøie sig over sine brødre og ikke vike av fra budet, hverken til høire eller til venstre. Da skal han leve lenge som konge i Israel, både han og hans sønner.

⁴ Klippen! - fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier; en trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.

⁸ Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn, men du skal grunde på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre efter alt det som står skrevet i den; da skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå viselig frem.

⁵ For har ikke mitt hus det således med Gud? En evig pakt har han jo gjort med mig, ordnet i alle deler og trygget; all min frelse og alt hvad ham behager - skulde han ikke la det gro frem?

¹² Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov* aktet jeg på hans munns ord. / {* RMR 7, 23.}

³⁰ For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.

³ Han vederkveger min sjel, han fører mig på rettferdighets stier for sitt navns skyld.

¹ En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord! ² Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid. ³ Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss, ⁴ det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort. ⁵ Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn, ⁶ forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn ⁷ og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud

⁵ Dine vidnesbyrd er såre trofaste; for ditt hus sømmer sig hellighet, Herre, så lenge dagene varer.

⁷ Hans henders gjerninger er sannhet og rett, alle hans bud er trofaste;

⁹ Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.

¹⁴ Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom.

²⁴ Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere.

⁷² Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv.

⁹⁶ På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt. ⁹⁷ Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den. ⁹⁸ Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem. ⁹⁹ Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd. ¹⁰⁰ Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger.

¹⁰⁵ Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.

¹¹¹ Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.

¹²⁷ Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull. ¹²⁸ Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.

¹³⁰ Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.

¹⁵² For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid.

¹⁹ Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover; ²⁰ så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover* kjenner de ikke. Halleluja! / {* d.e. Guds lover.}

¹⁶ Bind vidnesbyrdet inn, forsegl ordet i mine disipler!

²⁰ Til ordet og til vidnesbyrdet! - Dersom de ikke sier så, det folk som ingen morgenrøde* har, / {* JES 58, 8.}

³² det han har sett og hørt, det vidner han, og ingen tar imot hans vidnesbyrd; ³³ den som har tatt imot hans vidnesbyrd, han har stadfestet at Gud er sanndru.

³⁹ I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig;

⁴³ Ham gir alle profetene det vidnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn.

² Meget i alle måter; først og fremst det at Guds ord blev dem betrodd.

² og skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hvad som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!

⁴ For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, forat vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.

¹⁶ La Kristi ord bo rikelig hos eder, så I lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger yndig i eders hjerter for Gud,

⁸ Skam dig derfor ikke ved vår Herres vidnesbyrd eller ved mig, hans fange, men lid ondt med mig for evangeliet i Guds kraft,

¹⁹ Men Guds faste grunnvoll står og har dette segl: Herren kjenner sine, og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urettferdighet!

¹⁵ og da du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre dig vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. ¹⁶ Den hele Skrift er innblest av Gud av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til optuktelse i rettferdighet, ¹⁷ forat det Guds menneske kan være fullkommen, duelig til all god gjerning.

¹⁸ forat vi ved to uryggelige ting, hvori Gud umulig kunde lyve, skulde ha en sterk trøst, vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som venter oss, ¹⁹ det vi har som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når innenfor forhenget,

¹⁷ All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.

²¹ Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler! ²² Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv. ²³ For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil: ²⁴ han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. ²⁵ Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.

⁹ Tar vi imot menneskenes vidnesbyrd, da er Guds vidnesbyrd større; for dette er Guds vidnesbyrd at han har vidnet om sin Sønn. ¹⁰ Den som tror på Guds Sønn, har vidnesbyrdet i sig selv; den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner; for han har ikke trodd på det vidnesbyrd som Gud har vidnet om sin Sønn. ¹¹ Og dette er vidnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. ¹² Den som har Sønnen, han har livet; den som ikke har Guds Sønn, han har ikke livet.

¹⁰ Og jeg falt ned for hans føtter for å tilbede ham; og han sier til mig: Var dig for det! jeg er din og dine brødres medtjener, de som har Jesu vidnesbyrd. Gud skal du tilbede! For Jesu vidnesbyrd er profet-ordets ånd.

⁵ fordi Abraham lød mitt ord og holdt alt det jeg bød ham å holde, mine bud, mine forskrifter og mine lover.

¹⁶ når de har en sak, da kommer de til mig, og jeg skifter rett mellem dem og lærer dem Guds bud og lover.

⁵ Se, jeg har lært eder lover og bud, således som Herren min Gud bød mig, forat I skal gjøre efter dem i det land I drar inn i og skal ta i eie. ⁶ Så skal I da ta vare på dem og holde dem; det vil bli regnet for visdom og forstand hos eder av andre folk; for når de får høre om alle disse lover, vil de si: Sannelig, et vist og forstandig folk er dette store folk.

¹¹ da skal det sted som Herren eders Gud utvelger for å la sitt navn bo der, være det eneste sted hvorhen I skal føre alt det jeg byder eder: eders brennoffere og eders slaktoffere, eders tiender og eders henders gaver og alle eders utvalgte offer som I lover Herren. ¹² Og I skal være glade for Herrens, eders Guds åsyn, I og eders sønner og eders døtre og eders tjenere og eders tjenestepiker og levitten som bor hos eder; for han har ingen del eller arv med eder.

¹¹ Og du skal være glad for Herrens, din Guds åsyn på det sted Herren din Gud utvelger for å la sitt navn bo der, både du og din sønn og din datter og din tjener og din tjenestepike og levitten som bor hos dig, og den fremmede og den farløse og enken som du har hos dig.

¹⁴ Og du skal være glad på din høitid, du og din sønn og din datter og din tjener og din tjenestepike og levitten og den fremmede og den farløse og enken som bor i dine byer.

¹² Da gikk alt folket bort og åt og drakk og sendte gaver omkring og holdt en stor gledesfest; for de hadde forstått det som var blitt talt til dem.

¹³ Du steg ned på Sinai berg og talte med dem fra himmelen; du gav dem rette befalinger og trygge lover, gode forskrifter og bud.

⁶ For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.

³ Hvor lenge skal jeg huse sorgfulle tanker i min sjel, kummer i mitt hjerte den hele dag? Hvor lenge skal min fiende ophøie sig over mig?

⁸ Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen er mig foreskrevet*; / {* nemlig hvad jeg skal gjøre.}

⁴⁵ forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!

¹² Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter!

¹⁶ I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord.

⁴⁰ Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet!

⁵⁴ Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus.

⁸⁰ La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme!

⁹² Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.

¹²¹ Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.

¹²⁸ Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.

¹⁴³ Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.

¹⁷¹ Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter.

⁵ Vi blev som den urene alle sammen, og all vår rettferdighet som et urent klæsplagg, og som løvet visnet vi alle sammen, og som vinden førte våre misgjerninger oss bort.

¹⁶ Jeg fant dine ord, og jeg åt dem, og dine ord var til fryd for mig og til glede for mitt hjerte; for jeg er kalt med ditt navn, Herre, hærskarenes Gud!

²⁷ Min Ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil gjøre at I følger mine bud og holder mine lover og gjør efter dem.

¹⁷ Men om du kalles jøde og setter din lit til loven og roser dig av Gud ¹⁸ og kjenner hans vilje og dømmer om de forskjellige ting, idet du lærer av loven, ¹⁹ og trøster dig til å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke, ²⁰ en opdrager for dårer, en lærer for umyndige, da du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven:

²⁰ siden intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lov-gjerninger; for ved loven kommer syndens erkjennelse.

⁷ Hvad skal vi da si? er loven synd? Langt derifra! men jeg kjente ikke synden uten ved loven; for begjærligheten kjente jeg ikke dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.

¹² Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt. ¹³ Er da det som er godt, blitt mig til død? Langt derifra! men det var synden, forat den skulde vise sig som synd, idet den voldte mig døden ved det som er godt - forat synden skulde bli overvettes syndig ved budet. ¹⁴ For vi vet at loven er åndelig; jeg derimot er kjødelig, solgt under synden;

²² for jeg har lyst til Guds lov efter mitt innvortes menneske,

¹⁹ For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud;

¹⁰ For så mange som holder sig til lov-gjerninger, er under forbannelse; for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke blir ved i alt som er skrevet i lovens bok, så han gjør det! ¹¹ Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart; for: Den rettferdige, ved tro skal han leve; ¹² men loven har ikke noget med troen å gjøre, men: Den som gjør det, skal leve derved. ¹³ Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han blev en forbannelse for oss - for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre -

²¹ Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! for var det gitt nogen lov som kunde gjøre levende, da kom rettferdigheten virkelig av loven;

¹² Da sa han: Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noget! For nu vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for min skyld.

¹⁸ Men den tredje dag sa Josef til dem: Gjør som jeg nu sier, så skal I leve! Jeg frykter Gud.

¹ Dette er de lover som du skal legge frem for dem:

⁸ Og hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har så rettferdige lover og bud som hele denne lov jeg legger frem for eder idag?

²⁴ Frykt bare Herren og tjen ham i sannhet, av hele eders hjerte! Se hvor store ting han har gjort for eder!

³ Da kalte Akab på sin slottshøvding Obadja. Men Obadja fryktet Herren høilig; ⁴ dengang Jesabel utryddet Herrens profeter, hadde Obadja tatt hundre profeter og skjult dem i to huler, femti mann i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.

¹² Det vil gå så, at når jeg nu går fra dig, og Herrens Ånd rykker dig bort til et sted som jeg ikke vet, og jeg kommer og sier det til Akab, og han så ikke finner dig, da dreper han mig. Og din tjener har dog fryktet Herren fra ungdommen av.

¹⁵ De forrige stattholdere, de som var før mig, falt folket til byrde og tok brød og vin av dem foruten firti sekel sølv, og endog deres tjenere trykket folket; men jeg gjorde ikke så, for jeg fryktet Gud.

⁵ Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.

¹¹ De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt. ¹² Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt. ¹³ Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke? ¹⁴ Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!

¹ Til sangmesteren; av Herrens tjener, av David.

⁶ Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene.

¹ Av Salomo. Gud, gi kongen dine dommer og kongesønnen din rettferdighet! ² Han skal dømme ditt folk med rettferdighet og dine elendige med rett.

¹⁰ Å frykte Herren er begynnelsen til visdom; god forstand har alle de som gjør derefter. Hans pris varer til evig tid.

¹³ han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store.

¹ Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov.

⁷ Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne.

³⁹ Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode.

⁶² Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover.

⁷⁵ Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig.

¹⁰⁶ Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover.

¹³⁷ Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise. ¹³⁸ Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.

¹⁴² Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.

¹⁹ Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;

⁸ På dine dommers vei, Herre, ventet vi dig også; til ditt navn og ditt minne stod vår sjels attrå.

²² De sa: Kornelius, en høvedsmann, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt vidnesbyrd av hele jødenes folk, fikk det bud av en hellig engel at han skulde hente dig til sitt hus og høre hvad du har å si.

² men vi vet at Guds dom, som sannhet byder, er over dem som gjør slikt.

¹⁰ som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en; ¹¹ det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud; ¹² alle er avveket; alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det finnes ikke en eneste. ¹³ Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik, ormegift er under deres leber. ¹⁴ Deres munn er full av forbannelse og bitterhet. ¹⁵ Deres føtter er snare til å utøse blod; ¹⁶ ødeleggelse og usælhet er det på deres veier, ¹⁷ og freds vei kjenner de ikke. ¹⁸ Det er ikke gudsfrykt for deres øine.

²² Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.

³ og de sang Moses', Guds tjeners sang og Lammets sang og sa: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du allmektige! rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge!

⁷ Og jeg hørte alteret si: Ja, Herre Gud, du allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.

² for sanne og rettferdige er hans dommer; han har dømt den store skjøge, hun som ødela jorden med sitt horelevnet, og han har krevd sine tjeneres blod av hennes hånd.

²⁶ og med det samme folket kom inn i skogen, fikk de se en hel strøm av honning; men ingen av folket førte sin hånd til munnen av frykt for eden. ²⁷ Men Jonatan hadde ikke hørt på at hans far lot folket sverge; han rakte ut staven han hadde i hånden, og dyppet enden av den i honningen og førte så hånden til munnen igjen; da blev hans øine klare. ²⁸ Da tok en mann av folket til orde og sa: Din far har latt folket sverge og sagt: Forbannet være den mann som nyter mat idag! Og således er folket blitt utmattet. ²⁹ Jonatan svarte: Min far har ført ulykke over landet; se bare hvor klare mine øine er blitt fordi jeg har smakt litt av denne honning;

¹⁵ Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv. ¹⁶ Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir. ¹⁷ Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.

⁵ Således vil jeg love dig mitt liv igjennem; i ditt navn vil jeg opløfte mine hender.

¹⁰³ Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn!

¹²⁷ Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.

¹⁰ Hver gang det blir lagt frem for eder en rettssak av eders brødre, som bor rundt om i sine byer - enten det nu gjelder en drapssak eller lov og bud, vedtekter og forskrifter - da skal I advare dem, så de ikke synder mot Herren, og det kommer vrede over eder og eders brødre; således skal I gjøre, ellers kommer I til å dra skyld over eder.

¹¹ I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig.

¹⁰ Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger. ¹¹ Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.

¹⁷ Menneskesønn! Jeg har satt dig til vekter for Israels hus, og når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra mig. ¹⁸ Når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø, og du ikke advarer ham og ikke taler og advarer den ugudelige for hans ugudelige ferd for å holde ham i live, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd. ¹⁹ Men når du har advart den ugudelige, og han ikke vender om fra sin ugudelighet og fra sin ugudelige ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel. ²⁰ Og når en rettferdig vender sig bort fra sin rettferdighet og gjør urett, så legger jeg en anstøtssten i hans vei - han skal dø. Når du ikke har advart ham, skal han dø i sin synd, og de rettferdige gjerninger som han har gjort, skal ikke kommes i hu, men hans blod vil jeg kreve av din hånd. ²¹ Men når du har advart den rettferdige om at han, den rettferdige, ikke skal synde, og han da ikke synder, da skal han visselig leve, fordi han lot sig advare, og du har reddet din sjel.

³ og han ser sverdet komme over landet og støter i basunen og advarer folket, ⁴ men den som hører basunens lyd, ikke lar sig advare, og sverdet kommer og tar ham bort, da skal hans blod komme over hans eget hode; ⁵ han hørte basunens lyd, men lot sig ikke advare, hans blod skal komme over ham selv; men hadde han latt sig advare, så hadde han berget sitt liv. ⁶ Men når vekteren ser sverdet komme og ikke støter i basunen, og folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar bort nogen av dem, da blir han tatt bort for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd. ⁷ Og du menneskesønn! Til vekter har jeg satt dig for Israels hus, og når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra mig. ⁸ Når jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal visselig dø, og du ikke taler og advarer den ugudelige for hans ferd, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd. ⁹ Men når du har advart den ugudelige for hans ferd, at han skal vende om fra den, men han ikke vender om fra sin ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel.

⁷ Men da han så mange av fariseerne og sadduseerne komme til hans dåp, sa han til dem: Ormeyngel! hvem lærte eder å fly for den kommende vrede?

⁴ forat din almisse kan være i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare.

⁶ Men du, når du beder, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør og bed til din Fader, som er i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare.

¹⁸ forat ikke menneskene skal se at du faster, men din Fader, som er i lønndom; og din Fader, som ser i lønndom, skal lønne dig.

³¹ Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer!

¹⁴ Jeg skriver ikke dette for å vanære eder, men for å påminne eder som mine elskede barn.

¹⁴ Og vi formaner eder, brødre, påminn de uskikkelige, trøst de mismodige, hjelp de skrøpelige, vær langmodige mot alle!

⁶ men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som treder frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham. ⁷ Ved tro bygget Noah, varslet av Gud om det som ennu ikke var sett, i hellig frykt en ark til frelse for sitt hus; ved den fordømte han verden og blev arving til rettferdigheten av tro.

²⁶ og aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egyptens skatter; for han så frem til lønnen.

²⁵ Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.

⁸ Ta eder i vare at I ikke mister det I har vunnet ved eders arbeide, men at I kan få full lønn!

¹³ Og jeg hørte en røst fra himmelen si: Skriv: Salige er de døde som dør i Herren herefter! Ja, sier Ånden, de skal hvile fra sitt arbeid; for deres gjerninger følger med dem.

² Tal til Israels barn og si: Når nogen synder av vanvare mot noget av Herrens bud og gjør noget som han har forbudt å gjøre, ³ så skal han, dersom det er den salvede prest som synder og således fører skyld over folket, ofre Herren en ung okse uten lyte til bot for den synd han har gjort; det er hans syndoffer. ⁴ Han skal føre oksen frem for Herrens åsyn, til inngangen til sammenkomstens telt, og han skal legge sin hånd på oksens hode, og han skal slakte oksen for Herrens åsyn. ⁵ Så skal han - den salvede prest - ta av oksens blod og bære det inn i sammenkomstens telt. ⁶ Og han - presten - skal dyppe sin finger i blodet, og han skal sprenge av blodet syv ganger for Herrens åsyn, like foran helligdommens forheng. ⁷ Noget av blodet skal han stryke på hornene av alteret med den velluktende røkelse, det som står for Herrens åsyn i sammenkomstens telt; og resten av oksens blod skal han helle ut ved foten av brennofferalteret, som står ved inngangen til sammenkomstens telt. ⁸ Alt fettet på syndoffer-oksen skal han ta ut av den, både fettet som dekker innvollene, og alt det fett som er på innvollene, ⁹ og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal han ta ut sammen med nyrene. ¹⁰ Alt dette skal tas ut, likesom det tas ut av takkoffer-oksen; og presten skal brenne det på brennoffer-alteret. ¹¹ Men oksens hud og alt dens kjøtt med hode og med føtter og innvoller og skarn, ¹² hele oksen skal han føre utenfor leiren til et rent sted, der hvor de slår ut asken, og han skal brenne den op på veden; der hvor de slår ut asken, der skal den brennes. ¹³ Dersom det er hele Israels menighet som synder av vanvare mot noget av Herrens bud, så det er skjult for folkets øine, og de gjør noget som han har forbudt å gjøre, og således fører skyld over sig, ¹⁴ og så den synd de har gjort, blir vitterlig, da skal folket ofre en ung okse til syndoffer. Den skal de føre frem foran sammenkomstens telt, ¹⁵ og menighetens eldste skal legge sine hender på oksens hode for Herrens åsyn, og så skal oksen slaktes for Herrens åsyn. ¹⁶ Den salvede prest skal bære noget av oksens blod inn i sammenkomstens telt. ¹⁷ Og han - presten - skal dyppe sin finger i blodet og sprenge syv ganger for Herrens åsyn, like foran forhenget. ¹⁸ Noget av blodet skal han stryke på hornene av det alter som står for Herrens åsyn i sammenkomstens telt; og resten av blodet skal han helle ut ved foten av brennoffer-alteret, som står ved inngangen til sammenkomstens telt. ¹⁹ Alt fettet på oksen skal han ta ut av den og brenne på alteret. ²⁰ Han skal gjøre med denne okse likesom han gjorde med den første syndoffer-okse. Og presten skal gjøre soning for dem, så de får forlatelse. ²¹ Så skal de føre oksen utenfor leiren og brenne den op likesom den første okse; det er syndofferet for menigheten. ²² Er det en høvding som synder av vanvare mot noget av Herrens, sin Guds bud og gjør noget som han har forbudt å gjøre, og således fører skyld over sig, ²³ og så den synd han har gjort, blir vitterlig for ham, da skal han som sitt offer føre frem en gjetebukk, en han uten lyte. ²⁴ Og han skal legge sin hånd på bukkens hode og slakte den på det sted hvor de slakter brennofferet for Herrens åsyn; det er et syndoffer. ²⁵ Presten skal ta av syndofferets blod på sin finger og stryke det på hornene av brennoffer-alteret; og resten av blodet skal han helle ut ved foten av brennoffer-alteret. ²⁶ Alt fettet skal han brenne på alteret likesom takkofferets fett. Og presten skal gjøre soning for ham og fri ham for hans synd, så han får forlatelse. ²⁷ Dersom det er nogen av det menige folk som synder av vanvare mot noget av Herrens bud og gjør noget som han har forbudt å gjøre, og således fører skyld over sig, ²⁸ og så den synd han har gjort, blir vitterlig for ham, da skal han som sitt offer for den synd han har gjort, føre frem en gjet uten lyte, en hun. ²⁹ Og han skal legge sin hånd på syndofferets hode og slakte syndofferet der hvor brennofferet slaktes. ³⁰ Presten skal ta av gjetens blod på sin finger og stryke det på hornene av brennoffer-alteret; og resten av blodet skal han helle ut ved alterets fot. ³¹ Alt fettet skal han ta ut, likesom fettet tas ut av takkofferet, og presten skal brenne det på alteret til en velbehagelig duft for Herren. Således skal presten gjøre soning for ham, så han får forlatelse. ³² Er det et får han fører frem som syndoffer, så skal han komme med en hun uten lyte. ³³ Og han skal legge sin hånd på offerdyrets hode og slakte det til syndoffer på det sted hvor brennofferet slaktes. ³⁴ Presten skal ta av syndofferets blod på sin finger og stryke det på hornene av brennoffer-alteret; og resten av blodet skal han helle ut ved alterets fot. ³⁵ Alt fettet skal han ta ut, likesom fettet på fåret tas ut av takkofferet, og presten skal brenne det på alteret sammen med Herrens ildoffer. Således skal presten gjøre soning for ham for den synd han har gjort, så han får forlatelse.

²⁴ Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!

¹² Du, Herre, vil ikke lukke din barmhjertighet for mig; din miskunnhet og din sannhet vil alltid vokte mig.

² da profeten Natan var kommet til ham, efterat han var gått inn til Batseba.

⁵ For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd er alltid for mig. ⁶ Mot dig alene har jeg syndet, og hvad ondt er i dine øine, har jeg gjort, forat du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer*. / {* d.e. kjennes å være rettferdig i dine straffedommer.} ⁷ Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har undfanget mig i synd. ⁸ Se, du har lyst til sannhet i hjertets innerste; så lær mig da visdom i hjertets dyp! ⁹ Rens mig fra synd med isop så jeg blir ren, tvett mig så jeg blir hvitere enn sne! ¹⁰ La mig høre fryd og glede, la de ben fryde sig som du har sønderknust!

³ Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.

⁸ Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

² Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.

⁶ Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.

²³ Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker, ²⁴ og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!

⁶ Og det er ingen som påkaller ditt navn, som manner sig op til å holde fast ved dig; for du har skjult ditt åsyn for oss og latt oss tæres bort i våre misgjerningers vold.

⁹ Svikefullt er hjertet, mere enn noget annet, og ondt er det; hvem kjenner det?

⁴ for vel vet jeg intet med mig selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort; men den som dømmer mig, er Herren.

⁷ men i det annet telt går bare ypperstepresten inn en gang om året, ikke uten blod, som han bærer frem for sig selv og for folkets forseelser,

⁷ men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfund med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.

⁶ Og Gud sa til ham i drømmen: Ja, jeg vet at du har gjort dette i ditt hjertes uskyldighet, og jeg har også hindret dig fra å synde mot mig; derfor har jeg ikke latt dig få røre henne.

¹⁴ Men om nogen bærer sig så formastelig at, at han dreper sin næste med svik, da skal du ta ham om det så var fra mitt alter: han skal dø.

³⁰ Men den som gjør noget med opløftet hånd*, enten det er en innfødt eller en fremmed, han håner Herren, og han skal utryddes av sitt folk; / {* av tross, med vitende og vilje.} ³¹ for han har ringeaktet Herrens ord og brutt hans bud. Den mann skal utryddes, han skal lide for sin misgjerning.

¹² Men den mann som er så overmodig at han ikke hører på presten, som står der for å tjene Herren din Gud, eller på dommeren, den mann skal dø; således skal du rydde det onde bort av Israel, ¹³ og alt folket skal høre det og frykte og ikke mere bære sig overmodig at.

³² Da sa David til Abiga'il: Lovet være Herren, Israels Gud, som idag har sendt mig dig i møte! ³³ Og velsignet være din klokskap, og velsignet være du selv, som idag har holdt mig tilbake fra å pådra mig blodskyld og ta mig selv til rette! ³⁴ Men så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt mig tilbake fra å gjøre dig ondt: Hadde du ikke skyndt dig å komme mig i møte, da skulde ikke en eneste mann være blitt tilbake for Nabal til imorgen.

³⁹ Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: Lovet være Herren, som har hevnet min vanære på Nabal og holdt sin tjener tilbake fra å gjøre ondt - Herren, som lot Nabals ondskap komme tilbake på hans eget hode! Så sendte David bud og beilet til Abiga'il for å få henne til hustru.

¹³ Således døde Saul for den troløshets skyld som han hadde vist mot Herren, fordi han ikke hadde holdt sig efter Herrens ord, og likeledes fordi han hadde søkt til dødningemanere for å spørre dem til råds. ¹⁴ Men han spurte ikke Herren; derfor lot han ham dø og førte kongedømmet over til David, Isais sønn.

¹⁰ La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud.

⁷ For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.

²³ For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.

¹¹ For en dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen; jeg vil heller stå ved dørtreskelen i min Guds hus enn bo i ugudelighets telt.

¹³³ Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!

¹⁶ Derfor legger jeg selv vinn på alltid å ha en uskadd samvittighet for Gud og mennesker.

¹² La derfor ikke synden herske i eders dødelige legeme, så I lyder dets lyster; ¹³ by heller ikke eders lemmer frem for synden som urettferdighets våben, men by eder frem for Gud som de som av døde er blitt levende, og eders lemmer som rettferdighets våben for Gud! ¹⁴ For synden skal ikke herske over eder; I er jo ikke under loven, men under nåden.

¹⁶ vet I ikke at når I byr eder frem for nogen som tjenere til lydighet, da er I også tjenere under den som I så lyder, enten det er under synden til død eller under lydigheten til rettferdighet? ¹⁷ Men Gud være takk at I vel har vært syndens tjenere, men nu av hjertet er blitt lydige mot den lærdomsform som I er blitt overgitt til! ¹⁸ Men idet I er blitt frigjort fra synden, er I trådt i rettferdighetens tjeneste. ¹⁹ Jeg taler på menneskelig vis for eders kjøds skrøpelighets skyld. For likesom I bød eders lemmer frem som tjenere for urenheten og urettferdigheten til urettferdighet, således by nu eders lemmer frem som tjenere for rettferdigheten til helliggjørelse! ²⁰ For dengang da I var syndens tjenere, var I fri fra rettferdigheten. ²¹ Hvad frukt hadde I da dengang? Slikt som I nu skammer eder over; for utgangen på det er døden. ²² Men nu, da I er frigjort fra synden og er trådt i Guds tjeneste, har I eders frukt til helliggjørelse, og til utgang et evig liv.

¹⁰ aller mest dem som går efter kjød i uren lyst og forakter herredømme. De selvgode vågehalser! De skjelver ikke for å spotte de høie makter,

⁴ Og Abel bar også frem et offer, som han tok av de førstefødte lam i sin hjord og deres fett; og Herren så til Abel og hans offer, ⁵ men til Kain og hans offer så han ikke. Da blev Kain meget vred, og han stirret ned for sig.

²⁵ Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.

¹ Til sangmesteren, til Nehilot*; en salme av David. / {* rimeligvis bleseinstrumenter.} ² Vend øret til mine ord, Herre, akt på min tanke!

¹ Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. ² Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!

¹⁵ Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende sig til dig.

¹⁸ Hadde jeg urett for øie i mitt hjerte, så vilde Herren ikke høre. ¹⁹ Men Gud har hørt, han har aktet på mitt bønnerop. ²⁰ Lovet være Gud, som ikke avviste min bønn og ikke tok sin miskunnhet fra mig!

³⁴ Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!

¹⁰⁸ La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover!

¹⁴ Så sier Herren, eders gjenløser, Israels Hellige: For eders skyld sender jeg bud til Babel og lar dem alle sammen flykte nedover elven, jeg lar kaldeerne flykte på de skib som var deres lyst.

⁶ Så sier Herren, Israels konge og gjenløser, Herren, hærskarenes Gud: Jeg er den første, og jeg er den siste, og foruten mig er det ingen Gud.

⁴ Vår gjenløser - hans navn er Herren, hærskarenes Gud, Israels Hellige.

⁵ For din skaper er din ektemann, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn, og Israels Hellige er din gjenløser, all jordens Gud kalles han.

¹⁶ at jeg skal være Kristi Jesu offerprest for hedningene, idet jeg prestelig forvalter Guds evangelium, forat hedningene kan bli et velbehagelig offer, helliget ved den Hellige Ånd.

¹⁰ og vente på hans Sønn fra himlene som han opvakte fra de døde, Jesus, han som frir oss fra den kommende vrede.

¹⁴ han som gav sig selv for oss for å forløse oss fra all urettferdighet og rense sig selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger.

⁴ Ved tro bar Abel frem for Gud et bedre offer enn Kain; ved den fikk han det vidnesbyrd at han var rettferdig, idet Gud vidnet om hans gaver, og ved den taler han ennu efter sin død.

¹⁵ La oss da ved ham alltid frembære lovoffer for Gud, det er: frukt av leber som lover hans navn!

¹⁸ for I vet at I ikke med forgjengelige ting, sølv eller gull, blev løskjøpt fra eders dårlige ferd, som var arvet fra fedrene, ¹⁹ men med Kristi dyre blod som blodet av et ulastelig og lyteløst lam,

⁵ og bli også I opbygget som levende stener til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus.

⁹ og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du blev slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt,