Psalms 22:7 Cross References - Norwegian

⁷ Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.

⁴ Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;

¹⁰ De* spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig. / {* mine fiender, JBS 16, 11.}

⁹ Og nu er jeg blitt til en spottesang og et ordsprog for dem. ¹⁰ De avskyr mig, holder sig langt borte fra mig, og mitt ansikt sparer de ikke for spytt; ¹¹ for de har løst sine tøiler og ydmyket mig, og bislet har de kastet av for mine øine.

¹⁸ Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket!

¹⁵ Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver* og hviler ikke. / {* d.e. de søker å frarøve mig mitt gode navn og rykte.} ¹⁶ Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.

¹⁴ Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

²⁵ Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.

²² da lyder det ord Herren har talt om ham således: Jomfruen, Sions datter, forakter dig, spotter dig; Jerusalems datter ryster på hodet efter dig. ²³ Hvem har du hånet og spottet, og mot hvem har du løftet din røst? Du har løftet dine øine til det høie, mot Israels Hellige.

³ Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann full av piner og vel kjent med sykdom*; han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. / {* d.e. lidelse; JES 49, 7; 50, 6. SLM 22, 7. MRK 9, 12. JOH 7, 47. 48.}

⁴ Hvem gjør I eder lystige over? Mot hvem lukker I munnen op og rekker tungen ut? Er I ikke selv overtredelsens yngel, løgnens avkom,

²⁴ Gå bort! Piken er ikke død; hun sover. Og de lo ham ut.

⁶⁶ Hvad tykkes eder? De svarte og sa: Han er skyldig til døden. ⁶⁷ Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; andre slo ham med stokker ⁶⁸ og sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo dig?

²⁹ og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!

³⁹ Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa: ⁴⁰ Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!

²⁹ Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette. ³⁰ Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig! ³¹ De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke? ³² Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet.

²⁰ Og da de hadde spottet ham, tok de purpurkappen av ham og klædde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.

²⁹ Og de som gikk forbi, spottet ham, og rystet på hodet og sa: Tvi dig, du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager!

¹⁴ Fariseerne, som var pengekjære, hørte på alt dette, og de spottet ham.

¹¹ Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus.

³⁵ Og folket stod og så på; men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst, la ham nu frelse sig selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte! ³⁶ Også stridsmennene hånte ham, de gikk bort til ham og rakte ham eddik og sa: ³⁷ Er du jødenes konge, da frels dig selv! ³⁸ Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge. ³⁹ En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss!