Bible verses about "science" | Norwegian

¹ I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

⁷ Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.

¹³ og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med. ¹⁴ Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind. ¹⁵ Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med. ¹⁶ Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap. ¹⁷ Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.

⁶ Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp. ⁷ Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.

²² Han er jo den som troner over den vide jord, og de som bor på den, er som gresshopper; han er den som bredte ut himmelen som et tynt teppe og utspente den som et telt til å bo i,

²⁰ For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, forat de skal være uten undskyldning,

⁴ Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;

⁵ Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.

¹² Hvem har målt vannene med sin hule hånd og utmålt himmelen med sine utspente fingrer og samlet jordens muld i skjeppe og veid fjell på vekt og hauger i vektskåler?

¹⁷ og han er før alle ting, og alle ting står ved ham.

⁴ Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det! ⁵ Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den? ⁶ Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten, ⁷ mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd? ⁸ Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv, ⁹ da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp ¹⁰ og merket av en grense for det og satte bom og dører ¹¹ og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig? ¹² Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted, ¹³ forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den? ¹⁴ Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon, ¹⁵ og de ugudelige unddras sitt lys*, og den løftede arm knuses. / {* d.e. mørket; JBS 24, 17.} ¹⁶ Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn? ¹⁷ Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter? ¹⁸ Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette! ¹⁹ Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted, ²⁰ så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus? ²¹ Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort. ²² Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet, ²³ som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag? ²⁴ Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden? ²⁵ Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen ²⁶ for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor, ²⁷ for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro? ²⁸ Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper? ²⁹ Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det? ³⁰ Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.

² Store er Herrens gjerninger, søkt av alle dem som har lyst til dem.