Revelation 21:1-22:21

Norwegian^{(i) 1} Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mere. ² Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. ³ Og jeg hørte en høi røst fra tronen si: Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; ⁴ og han skal tørke bort hver tåre av deres øine, og døden skal ikke være mere, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mere; for de første ting er veket bort. ⁵ Og han som satt på tronen, sa: Se, jeg gjør alle ting nye. Og han sier til mig: Skriv! for disse ord er troverdige og sanne. ⁶ Og han sa til mig: Det er skjedd. Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste av livsens vannkilde uforskyldt. ⁷ Den som seirer, skal arve alle ting, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn. ⁸ Men de redde og vantro og vederstyggelige og manndraperne og horkarlene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnerne, deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel; det er den annen død. ⁹ Og en av de syv engler som hadde de syv skåler, fulle av de syv siste plager, kom til mig og talte med mig og sa: Kom, jeg vil vise dig bruden, Lammets hustru. ¹⁰ Og han førte mig i ånden bort på et stort og høit fjell og viste mig den hellige stad Jerusalem, som steg ned av himmelen fra Gud; ¹¹ den hadde Guds herlighet, og dens lys var som den kosteligste sten, som krystallklar jaspis. ¹² Og den hadde en stor og høi mur; den hadde tolv porter, og på portene tolv engler og innskrevne navn, navnene på Israels barns tolv stammer; ¹³ mot øst var tre porter, mot nord tre porter, mot syd tre porter, mot vest tre porter. ¹⁴ Og stadens mur hadde tolv grunnstener, og på dem navnene på Lammets tolv apostler. ¹⁵ Og han som talte med mig, hadde et gullrør forat han skulde måle staden og dens porter og dens mur. ¹⁶ Og staden ligger i en firkant, og dens lengde er så stor som bredden. Og han målte staden med røret: tolv tusen stadier; lengden og bredden og høiden på den er like. ¹⁷ Og han målte dens mur: hundre og fire og firti alen, efter menneskemål, som og er engle-mål. ¹⁸ Og dens mur var bygget av jaspis, og staden var av rent gull, lik rent glass. ¹⁹ Og grunnstenene i stadens mur var prydet med allslags kostelig sten; den første grunnsten var jaspis, den annen safir, den tredje kalkedon, den fjerde smaragd, ²⁰ den femte sardonyks, den sjette sarder, den syvende krysolitt, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint, den tolvte ametyst. ²¹ Og de tolv porter var tolv perler; hver av portene var av én perle; og stadens gate var rent gull, som klart glass. ²² Og noget tempel så jeg ikke i den; for dens tempel er Gud Herren, den allmektige, og Lammet. ²³ Og staden trenger ikke solen eller månen til å lyse for sig; for Guds herlighet oplyser den, og Lammet er dens lys. ²⁴ Og folkeslagene skal vandre i dens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den. ²⁵ Og dens porter skal aldri lukkes om dagen; for natt skal ikke være der; ²⁶ og de skal bære folkeslagenes herlighet og ære inn i den. ²⁷ Og intet urent skal komme inn i den, og ingen som farer med stygghet og løgn, men bare de som er innskrevet i livsens bok hos Lammet. ^{22 1} Og han viste mig en elv med livsens vann, som rant, klar som krystall, ut fra Guds og Lammets trone. ² Mellem stadens gate og elven, på begge sider, stod livsens tre, som bar frukt tolv ganger og gav sin frukt hver måned; og bladene på treet var til lægedom for folkene. ³ Og ingen forbannelse skal være mere, og Guds og Lammets trone skal være i den, og hans tjenere skal tjene ham, ⁴ og de skal se hans åsyn, og hans navn skal være på deres panner. ⁵ Og natt skal ikke være mere, og de trenger ikke lys av lampe og lys av sol, for Gud Herren skal lyse over dem; og de skal regjere i all evighet. ⁶ Og han sa til mig: Disse ord er troverdige og sanne, og Herren, den Gud som utdeler sin Ånd til profetene, har sendt ut sin engel for å vise sine tjenere det som snart skal skje. ⁷ Og se, jeg kommer snart. Salig er den som tar vare på de profetiske ord i denne bok. ⁸ Og jeg, Johannes, er den som så og hørte dette; og da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbede for den engels føtter som viste mig dette. ⁹ Og han sier til mig: Var dig for det! jeg er din og dine brødre profetenes medtjener og deres som tar vare på ordene i denne bok. Gud skal du tilbede! ¹⁰ Og han sier til mig: Du skal ikke sette segl for de profetiske ord i denne bok; for tiden er nær. ¹¹ La den som gjør urett, fremdeles gjøre urett, og den urene fremdeles bli uren, og den rettferdige fremdeles gjøre rettferdighet, og den hellige fremdeles bli helliggjort! ¹² Se, jeg kommer snart, og min lønn er med mig, til å gi enhver igjen efter som hans gjerning er. ¹³ Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, den første og den siste. ¹⁴ Salige er de som tvetter sine kjortler, så de må få rett til livsens tre og gjennem portene komme inn i staden. ¹⁵ Men utenfor er hundene og trollmennene og horkarlene og manndraperne og avgudsdyrkerne og enhver som elsker og taler løgn. ¹⁶ Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vidne dette for eder om menighetene; jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne. ¹⁷ Og Ånden og bruden sier: Kom! og den som hører det, si: Kom! og den som tørster, han komme, og den som vil, han ta livsens vann uforskyldt! ¹⁸ Jeg vidner for enhver som hører de profetiske ord i denne bok: Dersom nogen legger noget til dette, da skal Gud legge på ham de plager som er skrevet i denne bok; ¹⁹ og dersom nogen tar noget bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livsens tre og fra den hellige stad, som det er skrevet om i denne bok.