Job 23:2 Cross References - Norwegian

² Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk*. / {* d.e. jeg søker dog å dempe min klage.}

² Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten! ³ For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.

¹¹ Så vil da heller ikke jeg legge bånd på min munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitre smerte.

¹ Min sjel er lei av mitt liv, jeg vil la min klage ha fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitre smerte.

⁶ og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.

⁴ For dag og natt lå din hånd tungt på mig, min livssaft svant som ved sommerens tørke. Sela.

² Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig. ³ På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste. ⁴ Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela. ⁵ Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke. ⁶ Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år. ⁷ Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker. ⁸ Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde? ⁹ Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

¹⁹ Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle! ²⁰ Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.