Lamentations 3:55 Cross References - Norwegian

⁵⁵ Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.

¹¹ Derfor lot Herren assyrerkongens hærførere komme over dem, og de fanget Manasse med kroker og bandt ham med to kobberlenker og førte ham til Babel. ¹² Men da han var stedt i nød, bønnfalt han Herren sin Gud og ydmyket sig dypt for sine fedres Guds åsyn.

⁵ Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig. ⁶ Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.

¹ Til sangmesteren; av David; en salme. ² Jeg bidde på Herren; da bøide han sig til mig og hørte mitt rop.

¹³ De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig. ¹⁴ Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet! ¹⁵ Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann! ¹⁶ La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig! ¹⁷ Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet! ¹⁸ Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!

³ Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg. ⁴ Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel!

¹ En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre! ² Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

³ Jeg utøser min sorg for hans åsyn, jeg gir min nød til kjenne for hans åsyn. ⁴ Når min ånd vansmekter i mig, kjenner dog du min sti; på den vei jeg skal vandre, har de lagt skjulte snarer for mig. ⁵ Sku til min høire side og se! Det er ikke nogen som kjennes ved mig; all tilflukt er borte for mig, det er ikke nogen som spør efter min sjel. ⁶ Jeg roper til dig, Herre! Jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land. ⁷ Gi akt på mitt klagerop, for jeg er blitt såre elendig! Fri mig fra mine forfølgere, for de er mig for sterke!

⁶ Da tok de Jeremias og kastet ham i kongesønnen Malkias brønn, som var i vaktgården, og de firte Jeremias ned med rep; i brønnen var ikke vann, men bare dynd, og Jeremias sank ned i dyndet.

² Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk ³ og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst. ⁴ Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig.

²⁴ Da han hadde fått dette bud, kastet han dem i det innerste fangerum og satte deres føtter fast i stokken. ²⁵ Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem. ²⁶ Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengslets grunnvoller rystet, og straks sprang alle dører op, og alles lenker løstes. ²⁷ Fangevokteren fór da op av søvne, og da han så fengslets dører åpne, drog han et sverd og vilde drepe sig, fordi han trodde at fangene var rømt. ²⁸ Men Paulus ropte med høi røst: Gjør dig ikke noget ondt! vi er her alle.