Psalms 18:15 Cross References - Norwegian

¹⁵ Og han utsendte sine piler og spredte dem* omkring - lyn i mengde og forvirret dem. / {* fiendene.}

⁸ Og ved ditt åndepust hopet vannene sig sammen, bølgene stod som voller, dype vann stivnet i havets hjerte.

¹³ Og så snart prestene som bærer Herrens, all jordens Herres ark, står stille med sine føtter i Jordans vann, da skal Jordans vann - det vann som kommer ovenfra - demmes op, så det står som en vegg. ¹⁴ Da nu folket brøt op fra sine telt for å gå over Jordan, og prestene bar paktens ark foran folket, ¹⁵ og de som bar arken, kom til Jordan, og de prester som bar arken, rørte med sine føtter ved den ytterste rand av vannet - men Jordan gikk over alle sine bredder hele høsttiden igjennem - ¹⁶ da stanset det vann som kom ovenfra, og stod som en vegg langt borte, ved byen Adam, som ligger tett ved Sartan, og det vann som rant ned til ødemarkens hav - Salthavet - løp helt bort, og folket gikk over midt imot Jeriko.

¹⁶ Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.

⁷ Se, jeg vil inngi ham et sådant sinn at han for et rykte* han får høre, vender tilbake til sitt land; og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt land**. / {* 2KG 19, 9.} / {** 2KG 19, 37.}

⁹ De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.

⁴ Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det! ⁵ Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den? ⁶ Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,

¹⁵ Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.

⁶ Mennene med det sterke hjerte er blitt et rov; de sover sin søvn, og ingen av de veldige menn fant sine hender.

⁵ Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.

⁹ og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,

⁴ men han skal dømme de ringe med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden, og han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med sine lebers ånde.

²⁷ Se, Herrens navn kommer fra det fjerne, brennende er hans vrede, og tung er røken som stiger op; hans leber svulmer av harme, og hans tunge er som fortærende ild, ²⁸ og hans vredespust er som en overskyllende å som når til halsen; han vil sælde hedningefolkene i ødeleggelsens såld og legge et bissel i folkenes munn til å lede dem vill.

³³ For et brandsted er laget i stand for lenge siden; også for kongen er det laget i stand, dypt og vidt; dets bål har ild og ved i mengde; lik en svovelstrøm tender Herrens ånde det i brand.

³⁷ Så sier Herren: Dersom himmelen kan måles der oppe, og jordens grunnvoller utforskes der nede, da vil også jeg forkaste all Israels ætt for alt det de har gjort, sier Herren.

⁶ Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode,

² Hør, I fjell, Herrens sak, og I jordens evige grunnvoller! For Herren har sak med sitt folk, og med Israel går han i rette.