Psalms 98 Cross References - Norwegian

¹ En salme. Syng Herren en ny sang! For han har gjort underlige ting; hans høire hånd og hans hellige arm har hjulpet ham. ² Herren har kunngjort sin frelse, åpenbaret sin rettferdighet for hedningenes øine. ³ Han har kommet i hu sin miskunnhet og sin trofasthet mot Israels hus; alle jordens ender har sett vår Guds frelse. ⁴ Rop med glede for Herren, all jorden, bryt ut i jubel og lovsang! ⁵ Lovsyng Herren til citar, til citar og med sangens røst, ⁶ til trompeter og basunens røst! Rop med fryd for kongens, Herrens åsyn! ⁷ Havet bruse og alt det som fyller det, jorderike og de som bor der! ⁸ Strømmene klappe i hender, fjellene juble alle sammen ⁹ for Herrens åsyn, for han kommer for å dømme jorden; han skal dømme jorderike med rettferdighet og folkene med rettvishet.

¹⁵ Og jeg vil sette fiendskap mellem dig og kvinnen og mellem din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.

⁶ Din høire hånd, Herre, er herliggjort i kraft, din høire hånd, Herre, knuser fiender.

¹¹ Herre, hvem er som du blandt gudene? Hvem er som du herliggjort i hellighet, forferdelig å love, underfull i gjerning?

⁵ Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem: ⁶ Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!

³ Syng en ny sang for ham, spill liflig med frydesang!

³ Du er den fagreste blandt menneskenes barn, livsalighet er utgytt på dine leber; derfor har Gud velsignet dig evindelig. ⁴ Omgjord din lend med ditt sverd, du veldige, med din høihet og din herlighet! ⁵ Og i din herlighet fare du seierrik frem for sannhets og rettferdig saktmodighets skyld! Og din høire hånd skal lære dig forferdelige storverk.

¹⁴ Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

¹⁰ For du er stor og den som gjør undergjerninger; du alene er Gud.

¹ Syng for Herren en ny sang, syng for Herren, all jorden!

³ Fortell blandt hedningene hans ære, blandt alle folkene hans undergjerninger!

⁵ Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,

² Ditt veldes kongestav skal Herren utstrekke fra Sion! hersk midt iblandt dine fiender! ³ Ditt folk møter villig frem på ditt veldes dag; i hellig prydelse kommer din ungdom til dig, som dugg ut av morgenrødens skjød. ⁴ Herren har svoret, og han skal ikke angre det: Du er prest evindelig efter Melkisedeks vis. ⁵ Herren ved din høire hånd knuser konger på sin vredes dag. ⁶ Han holder dom iblandt hedningene, fyller op med lik, knuser hoder over den vide jord.

⁴ ham som alene gjør store undergjerninger, for hans miskunnhet varer evindelig;

¹⁴ Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.

¹ Halleluja! Syng Herren en ny sang, hans pris i de frommes forsamling!

¹⁰ Syng Herren en ny sang, hans pris fra jordens ende, I som farer ut på havet, og alt som fyller det, I øer og I som bor der!

¹⁸ Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden! ¹⁹ Se, jeg gjør noget nytt, nu skal det spire frem; skal I ikke opleve det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken. ²⁰ Markens ville dyr, sjakaler og strutser, skal ære mig fordi jeg gir vann i ørkenen, strømmer i ødemarken, så mitt folk, mine utvalgte, kan drikke.

¹⁰ Herren avdekker sin hellige arm for alle folkenes øine, og alle jordens ender får se vår Guds frelse.

¹⁶ og han så at ingen trådte frem, og han undret sig over at det ingen var som førte hans sak. Da hjalp hans arm ham, og hans rettferdighet støttet ham,

⁵ og jeg så mig om, men det var ingen som hjalp; jeg undret mig, men det var ingen som støttet mig; da hjalp min arm mig, og min harme støttet mig,

²² Hvor lenge vil du vanke omkring, du frafalne datter? For Herren skaper noget nytt i landet: Kvinnen* skal stadig være om mannen**. / {* Israel.} / {** Herren.}

⁴⁹ fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,

¹⁰ Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! ¹¹ Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad. ¹² Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. ¹³ Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: ¹⁴ Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!

³³ Dette har jeg talt til eder forat I skal ha fred i mig. I verden har I trengsel; men vær frimodige! jeg har overvunnet verden.

¹¹ både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål?

²⁰ Således hadde Herrens ord sterk fremgang og fikk makt.

¹⁵ Han avvæbnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, idet han viste sig som seierherre over dem på korset.

¹⁴ Eftersom da barnene har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, forat han ved døden kunde gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, ¹⁵ og utfri alle dem som av frykt for døden var i trældom all sin livstid.

²¹ Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med mig på min trone, likesom jeg og har seiret og satt mig med min Fader på hans trone.

⁹ og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du blev slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt,

² Og jeg så, og se, en hvit hest, og han som satt på den, hadde en bue, og det blev gitt ham en krone, og han drog ut med seier og til seier.

³ Og de sang en ny sang for tronen og for de fire livsvesener og de eldste, og ingen kunde lære sangen uten de hundre og fire og firti tusen, de som er kjøpt fra jorden.

³ og de sang Moses', Guds tjeners sang og Lammets sang og sa: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du allmektige! rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge! ⁴ Hvem skulde ikke frykte, Herre, og ære ditt navn? Du alene er hellig, og alle folkene skal komme og tilbede for ditt åsyn, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbaret.

¹⁴ Disse skal stride mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, fordi det er herrers herre og kongers konge, og de som er med det, de kalte og utvalgte og trofaste.

¹¹ Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest, og han som satt på den, heter Trofast og Sanndru, og han dømmer og strider med rettferdighet. ¹² Hans øine er som ildslue, og på hans hode er det mange kroner; han har et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv, ¹³ og han er klædd i et klædebon som er dyppet i blod, og han er kalt Guds ord. ¹⁴ Og hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, klædd i hvitt og rent fint lin. ¹⁵ Og av hans munn går det ut et skarpt sverd, forat han med det skal slå hedningene; og han skal styre dem med jernstav, og han treder vinpersen med Guds, den allmektiges, strenge vredes vin. ¹⁶ Og på sitt klædebon og på sin lend har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre. ¹⁷ Og jeg så en engel som stod i solen, og han ropte med høi røst og sa til alle fuglene som flyver under det høieste av himmelen: Kom hit og samle eder til Guds store måltid, ¹⁸ for å ete kjøtt av konger og kjøtt av krigshøvdinger og kjøtt av veldige og kjøtt av hester og av dem som satt på dem, og kjøtt av alle, frie menn og træler, små og store! ¹⁹ Og jeg så dyret og kongene på jorden og deres hærer samlet for å føre krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær. ²⁰ Og dyret blev grepet, og sammen med det den falske profet, han som for dets øine hadde gjort de tegn hvormed han hadde forført dem som tok dyrets merke og tilbad dets billede; disse to blev kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel. ²¹ Og de andre blev drept med hans sverd som satt på hesten, det sverd som gikk ut av hans munn; og alle fuglene blev mettet av deres kjøtt.

³¹ Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.

⁵ Han skal motta velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud.

²¹ Meld og si fra! Ja, la dem rådslå alle sammen! Hvem har kunngjort dette fra fordums tid, forkynt det for lenge siden? Mon ikke jeg, Herren? Og det er ingen annen Gud foruten mig; en rettferdig og frelsende Gud er det ikke foruten mig. ²² Vend eder til mig og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og ingen annen. ²³ Ved mig selv har jeg svoret, et sannhetsord er utgått av min munn, et ord som ikke skal vende tilbake: For mig skal hvert kne bøie sig, mig skal hver tunge sverge troskap. ²⁴ Bare i Herren, skal de si om mig, er rettferdighet og styrke; til ham skal de komme, og til skamme skal de bli alle de som brenner av harme mot ham. ²⁵ Ved Herren skal de få sin rett, og av ham skal de rose sig, hele Israels folk.

¹³ Jeg lar min rettferdighet komme nær, den er ikke langt borte, og min frelse dryger ikke; jeg gir frelse i Sion og min herlighet til Israel.

⁶ han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake; så vil jeg da gjøre dig til hedningenes lys, forat min frelse må nå til jordens ende.

² Og folkene skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet, og du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal nevne.

⁶ I hans dager skal Juda bli frelst, og Israel bo trygt; og dette er det navn som han skal kalles med: Herren, vår rettferdighet*. / {* d.e. den ved hvem Herren skaffer oss rettferdighet. JES 45, 17. 25. SKR 14, 11.}

¹⁹ gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn,

¹⁵ Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!

³⁰ for mine øine har sett din frelse, ³¹ som du har beredt for alle folks åsyn, ³² et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.

⁶ og alt kjød skal se Guds frelse.

⁸ Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: ⁹ om synd, fordi de ikke tror på mig; ¹⁰ om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og I ser mig ikke lenger;

¹⁷ for i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som skrevet er: Den rettferdige, ved tro skal han leve.

²¹ Men nu er Guds rettferdighet, som loven og profetene vidner om, åpenbaret uten loven, ²² det vil si Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell; ²³ alle har syndet og fattes Guds ære, ²⁴ og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus, ²⁵ som Gud stilte til skue i hans blod, som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort - ²⁶ for å vise sin rettferdighet i den tid som nu er, så han kunde være rettferdig og gjøre den rettferdig som har troen på Jesus.

³⁰ Hvad skal vi da si? At hedninger som ikke søkte rettferdighet, de vant rettferdighet, men det var rettferdigheten av tro;

³ for da de ikke kjente Guds rettferdighet og strevde efter å grunne sin egen rettferdighet, gav de sig ikke inn under Guds rettferdighet. ⁴ For Kristus er lovens ende, til rettferdighet for hver den som tror.

¹⁸ men jeg sier: Har de da ikke fått høre? Jo til visse; deres røst gikk ut til all jorden, og deres ord til jorderikes ende.

²¹ Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, forat vi i ham skal bli rettferdige for Gud.

⁹ og finnes i ham, ikke med min rettferdighet, den som er av loven, men med den som fåes ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen,

¹³ mens vi venter på det salige håp og åpenbarelsen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet,

¹ Simeon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel - til dem som har fått samme dyre tro som vi ved vår Gud og frelser Jesu Kristi rettferdighet:

⁴² Og så vil jeg komme i hu min pakt med Jakob, og min pakt med Isak og min pakt med Abraham vil jeg komme i hu, og landet vil jeg komme i hu.

³¹ For Herren din Gud er en barmhjertig Gud; han skal ikke slippe dig og ikke la dig gå til grunne; han skal ikke glemme den pakt med dine fedre som han tilsvor dem.

²⁷ De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!

⁷ Landet har gitt sin grøde; Gud, vår Gud, velsigner oss.

² Herren har kunngjort sin frelse, åpenbaret sin rettferdighet for hedningenes øine.

⁴⁵ Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,

²² Vend eder til mig og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og ingen annen.

²⁰ Du skal vise Jakob trofasthet, Abraham miskunnhet, som du har svoret våre fedre fra fordums dager.

⁵⁴ Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu ⁵⁵ - således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid.

⁷² for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,

³⁰ for mine øine har sett din frelse, ³¹ som du har beredt for alle folks åsyn,

⁴⁷ For så er Herrens bud til oss: Jeg har satt dig til et lys for hedninger, forat du skal være til frelse inntil jordens ende.

²⁸ Så være det eder da vitterlig at denne Guds frelse er blitt utsendt til hedningene; hos dem skal den også finne øre.

¹² Det er jo ingen forskjell på jøde og greker; de har alle den samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham;

⁸ Jeg mener: Kristus er blitt en tjener for de omskårne for Guds sanndruhets skyld, for å stadfeste løftene til fedrene, ⁹ men hedningene skal prise Gud for miskunnhet, som skrevet er: Derfor vil jeg prise dig iblandt hedninger og lovsynge ditt navn.

¹ Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme. ² Klapp i hender, alle folk, juble for Gud med fryderop. ³ For Herren, den Høieste, er forferdelig, en stor konge over all jorden. ⁴ Han legger folkeslag under oss og folkeferd under våre føtter. ⁵ Han utvelger oss vår arvelodd, Jakobs, hans elskedes herlighet. Sela.

¹ Til sangmesteren; en sang, en salme. Rop med fryd for Gud, all jorden!

⁴ All jorden skal tilbede dig og lovsynge dig, de skal lovsynge ditt navn. Sela.

⁴ Folkene skal prise dig, Gud! Folkene skal prise dig, alle tilsammen.

¹ Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!

¹ En salme til lovprisning. Rop med fryd for Herren, all jorden!

⁶ Rop høit og juble, I Sions innbyggere! Stor er Israels Hellige midt iblandt eder!

¹¹ Ørkenen og dens byer skal opløfte røsten, de teltbyer hvor Kedar* bor; de som bor på fjellet, skal juble, fra fjelltoppene skal de rope høit. / {* SLM 120, 5. JES 60, 7.}

²³ Juble, I himler! For Herren utfører sitt verk. Rop med fryd, I jordens dybder! Bryt ut i jubel, I fjell, du skog, hvert tre i dig! For Herren gjenløser Jakob, og på Israel vil han åpenbare sin herlighet.

¹¹ fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst, rop av dem som sier: Lov Herren, hærskarenes Gud, for Herren er god, hans miskunnhet varer evindelig - dem som bærer frem takkoffer i Herrens hus. For jeg vil gjøre ende på fangenskapet, så landet blir som i den første tid, sier Herren.

¹⁴ Fryd dig storlig, Sions datter! Rop høit, Israel! Gled dig og fryd dig av fullt hjerte, Jerusalems datter!

⁹ og folket som gikk foran og fulgte efter, ropte: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høieste!

¹ Derefter hørte jeg likesom en sterk lyd av en stor skare i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen og æren og makten tilhører vår Gud!

⁶ Og jeg hørte likesom en lyd av en stor skare og som en lyd av mange vann og som en lyd av sterke tordener, som sa: Halleluja! for Gud Herren, den allmektige, er blitt konge!

¹⁶ Så bød David de øverste blandt levittene at de skulde stille sine brødre sangerne frem med musikkinstrumenter, harper og citarer og cymbler, som de skulde spille på, idet de lot gledesangen tone.

¹ Så skilte David og hærførerne ut til gudstjenesten Asafs og Hemans og Jedutuns sønner, som i profetisk begeistring* spilte på citarer, harper og cymbler. Dette er listen over de menn som denne tjeneste var pålagt: / {* d.e. som drevet av Guds Ånd sang til Guds pris.} ² Av Asafs barn Sakkur og Josef og Netanja og Asarela, Asafs sønner, under ledelse av Asaf, som spilte i profetisk begeistring efter kongens forskrift; ³ av Jedutun, det er Jedutuns sønner: Gedalja og Seri og Jesaja, Hasabja og Mattitja, seks* i tallet, med citarer, under ledelse av deres far Jedutun, som spilte i profetisk begeistring til Herrens lov og pris; / {* seks, fordi Sime'i (1KR 25, 17) er regnet med.} ⁴ av Heman, det er Hemans sønner: Bukkia, Mattanja, Ussiel, Sebuel og Jerimot, Hananja, Hanani, Eliata, Giddalti og Romamti-Eser, Josbekasa, Malloti, Hotir, Mahasiot; ⁵ alle disse var sønner av Heman, kongens seer i Guds ord; for å ophøie hans horn gav Gud Heman fjorten sønner og tre døtre. ⁶ Alle disse stod under sin fars ledelse ved sangen i Herrens hus; de spilte på cymbler, harper og citarer ved tjenesten i Guds hus, under ledelse av kongen, Asaf og Jedutun og Heman.

²⁵ Og han lot levittene stille sig op i Herrens hus med cymbler, harper og citarer, således som David og kongens seer Gad og profeten Natan hadde foreskrevet; for det var Herren som hadde gitt denne forskrift gjennem sine profeter.

² Pris Herren med citar, lovsyng ham til tistrenget harpe!

³ å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene ⁴ til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.

³ for Herren trøster Sion, trøster alle dets ruiner og gjør dets ørken lik Eden og dets øde mark lik Herrens have; fryd og glede skal finnes der, takksigelse og lovsang.

⁸ Og da det tok boken, falt de fire livsvesener og de fire og tyve eldste ned for Lammet, hver med sin harpe og med gullskåler, fulle av røkelse, som er de helliges bønner,

² Og jeg hørte en røst fra himmelen som lyden av mange vann og som lyden av en sterk torden, og røsten jeg hørte, var som av harpespillere som spilte på sine harper. ³ Og de sang en ny sang for tronen og for de fire livsvesener og de eldste, og ingen kunde lære sangen uten de hundre og fire og firti tusen, de som er kjøpt fra jorden.

¹ Og Herren talte til Moses og sa: ² Gjør dig to trompeter av sølv; i drevet arbeid skal du gjøre dem. Og du skal bruke dem når menigheten skal kalles sammen, og når leirene skal bryte op. ³ Når der støtes i dem begge, da skal hele menigheten samle sig hos dig ved inngangen til sammenkomstens telt. ⁴ Støtes der bare i den ene, da skal høvdingene, overhodene for Israels tusener, samle sig hos dig. ⁵ Men når I blåser alarm, da skal de leire som ligger mot øst, bryte op. ⁶ Og når I blåser alarm annen gang, da skal de leire som ligger mot syd, bryte op. Alarm skal der blåses når de skal bryte op. ⁷ Men når menigheten skal kalles sammen, skal I støte i dem og ikke blåse alarm. ⁸ Arons sønner, prestene, er det som skal blåse i trompetene. Dette skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt. ⁹ Og når I drar i krig i eders land mot fiender som overfaller eder, da skal I blåse alarm med trompetene; og Herren eders Gud skal komme eder i hu, så I skal bli frelst fra eders fiender. ¹⁰ Og på eders gledesdager og eders høitider og eders nymånedager skal I støte i trompetene når I ofrer eders brennoffer og eders takkoffer, og de skal minne om eder for eders Guds åsyn; jeg er Herren eders Gud.

²⁸ Og hele Israel førte Herrens pakts-ark op med fryderop og med basunklang og med trompeter og cymbler, under harpe- og citarspill.

¹² og da alle de levittiske sangere, både Asaf, Heman, Jedutun og deres sønner og deres brødre stod i hvite bomullsklær med cymbler og harper og citarer på østsiden av alteret, og sammen med dem hundre og tyve prester som blåste i trompeter, ¹³ og da trompetblåserne og sangerne alle som en og på en gang stemte i for å love og prise Herren, og de lot trompetene og cymblene og de andre musikkinstrumenter klinge og lovet Herren, fordi han er god, og hans miskunnhet varer evindelig - da blev huset - Herrens hus - fylt av en sky.

¹⁴ Og de svor Herren troskap med høi røst og jubelrop og under trompeters og basuners lyd.

²⁷ Så bød Esekias å ofre brennofferet på alteret; og på samme tid som ofringen begynte, begynte også sangen for Herren og trompetene å lyde, ledsaget av Davids, Israels konges instrumenter.

⁵ Han utvelger oss vår arvelodd, Jakobs, hans elskedes herlighet. Sela. ⁶ Gud fór op under jubelrop, Herren under basuners lyd. ⁷ Lovsyng Gud, lovsyng! Lovsyng vår konge, lovsyng!

² Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud! ³ Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen! ⁴ Støt i basun i måneden*, ved fullmånen, på vår høitids dag! / {* 2MO 12, 2 fg.}

³⁴ Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt!

¹⁶ Og på sitt klædebon og på sin lend har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre.

¹ Av David; en salme. Jorden hører Herren til - og alt det som fyller den, jorderike og de som bor der.

¹¹ Himmelen glede sig, og jorden fryde sig, havet bruse og alt det som fyller det!

¹³ Juble, I himler, og fryd dig, du jord! I fjell, bryt ut i frydesang! For Herren trøster sitt folk, og over sine elendige forbarmer han sig.

¹¹ For som jorden lar sine spirer skyte frem, og som en have lar sine vekster spire, således skal Herren, Israels Gud, la rettferdighet og lovsang fremspire for alle folkenes åsyn.

¹² Så førte han kongesønnen ut og satte kronen på ham og overgav ham vidnesbyrdet*, og de gjorde ham til konge og salvet ham; og de klappet i hendene og ropte: Kongen leve! / {* loven, 5MO 17, 18 fg.}

¹ Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.

¹² Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme. ¹³ Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.

¹² Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;

³ Strømmer har opløftet, Herre, strømmer har opløftet sin røst, strømmer opløfter sin brusen.

¹² For med glede skal I dra ut, og i fred skal I føres frem; fjellene og haugene skal bryte ut i fryderop for eders åsyn, og alle markens trær skal klappe i hendene.

² Han skal dømme ditt folk med rettferdighet og dine elendige med rett.

¹⁰ Si blandt hedningene: Herren er blitt konge, og jorderike står fast, det rokkes ikke; han dømmer folkene med rettvishet.

¹³ for Herrens åsyn; for han kommer, han kommer for å dømme jorden; han skal dømme jorderike i rettferdighet og folkene i sin trofasthet.

¹⁶ Og høi blir Herren, hærskarenes Gud, ved dommen, og den hellige Gud viser sig hellig ved rettferdighet.

³¹ eftersom han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann som han har bestemt til det, efterat han har gitt fullgodt bevis for alle ved å opreise ham fra de døde.

²⁵ Men da han talte om rettferd og avhold og den kommende dom, blev Feliks forferdet og sa: Gå bort for denne gang! når jeg får god tid, vil jeg kalle dig til mig igjen.

⁵ Ved din hårdhet og ditt ubotferdige hjerte ophoper du dig vrede på vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom åpenbares, ⁶ han som skal betale enhver efter hans gjerninger:

⁷ Se, han kommer med skyene, og hvert øie skal se ham, også de som har gjennemstunget ham, og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham. Ja, amen.