WestSaxon1175(i)
24 [Note: Nemo potest duobus dominis seruire. H. R. ] Ne mayg nam man twam hlaferden þeowian. oððe he soðliche ænne hateð. & oþerne lufað. oððe he beoð anen gehersum. & oðren ungehersum. Ne magen ge gode þeowian & weorld-weolan.
25 For-þan ich segge eow ðæt ge ne syon emb-hydige eowre sawle hwæt ge eton. ne eower lic-haman mid hwam ge syon emb-scridde. Hu nys syo sawul selre þanne mete. & eower lic-hame betere þanne þæt reaf.
26 Behealded heofenen fugelas. for-þan þe hyo ne saweð. ne hyo ne ripað. ne hyo ne gaderiað on berne. & eowre heofenlice fæder hyo fët. Hu ne synde ge selre þanne hyo.
27 hwilc eower maig soðlice þencen þæt he ge-eacnige enne elne to his anlichnysse.
28 & to hwi synde ge ymbhydige be reafe. Bescewiað ækeres lilian hu hye wexað. ne swincað hyo. ne hyo ne spinneð.
29 Ic segge eow soðlice. þæt for-þan salomon on eallen hys wuldre næs ofer-wrigen swa swa an of þisen.
30 Soðlice gyf akeres weod þæt þe to daig ys. & beoð to morgen on ofen asend. god swa scrit. eale ge ge-hwædes ge-leafen. þam mycele ma he scryt eow.
31 Nelle ge eornestlice beon embhydige. þus cweðende. hwæt ete we. oððe hwæt drinke we. oððe mid hwan beo we ofer-wrogene.
32 Soðlice ealle þas þing þeode secheð. Witodlice eower fader wat þæt ge eallen þisen þinge be-þurfen.
33 Eornestlice secheð ærest godes riche. & hys rihtwysnesse. & ealle þas þing eow beoð þær-to ge-eacnode.
34 Ne beo ge na hugiende emb þa morgendliche neode. Soðlice se morgenliche dayg chareð embe hine selfne. Aighwilc daig hafð genoh on his eagen embhugan.
7 1 [Note: Nolite iudicare ut non iudicabimini. H. R. ] Nellen ge demen. þæt ge ne syen fordemde.
2 Witodlice þam ilcan dome. þe ge demeð. eow beoð ge-demed. & on þam ylcan gemette þe ge meteð. eow beð ge-meten.
3 To hwi gesihst þu þæt mot on þines broðer eagen. & þu ne ge-sihst þanne beam on þinen agenen eagen.
4 Oððe hu-mæte cwæðst þu to þine breðer. broðer þafe þæt ic ut do þæt mot of þinen eagen. þonne se beam beoð on þinen agenen eagen.
5 Læt þu liketere. ä-do ærest ut þanne beam of þinen agenen eagen. & be-hawe þanne þæt þu ut do þæt mot of þines broðer eagen.
6 Nellen ge syl þæt hilige (sic) hunden. ne ge-wurpen eowre mere-groten to-foren eowren swinen. þy læs hye mid hyra fotan hyo tofortredan. & hyo þanne ne on-gean ne wend eow to-slyten.
7 Byddeð. & eow beoð ge-seald. secheð. & ge hit findeð. cnokieð. & eow beoð untynd.
8 Witodliche ælch þare þe bit he on-fehð. & se þe sechð. he hyt fint, & þan cnokienden beoð un-tyned.
9 Hwilc man is of eow gyf his sune hym bit hlafes. selst þu him stan.
10 Oððe gyf he him bit fissces. sylst þu him næddren.
11 Eornestlice nu ge þe yfele synt cunnan god eowre bearnen syllen. mycele ma eowre fæder þe on heofene ys sylleð god þan þe hine biddað.
12 Eornestlice ealle þa þing þe ge willen þæt men eow don. doð ge heom þæt sylfe. þæt ys soðlice lage. & witegena be-bod.
13 Ganged enn (sic) þurh þæt narewe geat. for-þan þæt geat ys swiðe wid. & se weig is swiðe rum þe to for-spillendnysse gelæt. & swiðe manige synde þe þurh þane weig fareð.
14 Eala hu nara & hu angsum ys þæt geat. & se weig. þe to lyfe ge-læt. & swiðe feawe synde þe þanne weig findeð.
15 [Note: Attendite á falsis prophetis. H. R. ] Warnieð eow wið leasan witegen þe cumeð to eow on sceapene kertlen. ac hyo beoð innenan reafiende wulfas.
16 Fram heora wæstman ge hyo under-gyteð. Cweðst þu. gadered man win-berian of þornen. oððe fïc-epple of þyrn-cinum.
17 Swa ælch god treow byrð gode wæstmes. & ælch efel treow byrað yfele wæstmes.
18 Ne [mæg] þæt gode treo beren yfele wæstmes. ne þæt yfele treo gode wæstmas.
19 Ælch treow þe ne bered godne wæstme. syo hit for-corfen. & on fer aworpen.
20 Witodlice be heora wæstman ge hyo on-cnawað.
21 Ne gæð ælch þara on heofene riche þe cwyð to me drihten drihten. ac se þe wyrcð mines fæder willen þe on heofene ys. se gæð on heofene riche.
22 Manege cweðeð on þam daige to me drihten drihten. hu ne witegeden we on þinen namen. & on þinan namen we ut-awurpen deofel of mannen. & on þinen name we worhte mychele wundre & mihte.
23 Þanne cweðe ich to heom. þæt ich eow næfre ne cuðe. Ge-wïtoð fram me. ge þe worhten un-rihtwisnysse.
24 Eornestlice ælch þare þe þas mine word ge-hereð & þa werceð beoð gelic þam wisen were se his hus ofer stan ge-tymbrede.
25 þa com þær ren & michel flod. & þær bleowan windas & ahruron on þæt hus. & hit naht ne feoll. Soðlice hit wæs ofer stan ge-tymbred.
26 & ælch þare þe ge-hyrð þas mine word & þa ne werceð. se beoð ge-lich þan desien men. þe getymbrede hys hus ofer sand-chisel.
27 Þa rinde hyt. & þær com flod. & bleowen windes. & aruren on þt hus. & þt hus feol. & his ryre wæs mychel.
28 Ða wæs ge-worðen þa se hælend þas word lærde & ge-endode. þa wundrede þæt folc. hys lare.
29 Soðlice he lærde swilce he anweald hæfde. & na swa swa heore bokeras & sunder-halgan.