Genesis 46 Cross References - Norwegian

¹ Og Israel brøt op med alt det han hadde, og da han kom til Be'erseba, ofret han slaktoffer til sin far Isaks Gud. ² Og Gud sa til Israel i et syn om natten: Jakob, Jakob! Han svarte: Ja, her er jeg. ³ Da sa han: Jeg er Gud, din fars Gud; frykt ikke for å dra ned til Egypten, for der vil jeg gjøre dig til et stort folk. ⁴ Jeg skal selv dra ned med dig til Egypten, jeg skal visselig også føre dig op igjen; og Josef skal lukke dine øine. ⁵ Så brøt Jakob op fra Be'erseba; og Israels sønner kjørte Jakob, sin far, og sine barn og sine hustruer i de vogner som Farao hadde sendt til å hente ham i. ⁶ Og de tok med sig sin buskap og sitt gods som de hadde lagt sig til i Kana'ans land, og de kom til Egypten, Jakob og hele hans ætt med ham; ⁷ sine sønner og sine sønnesønner, sine døtre og sine sønnedøtre, hele sin ætt førte han med sig til Egypten. ⁸ Og dette er navnene på Israels barn som kom til Egypten, Jakob og hans sønner: Jakobs førstefødte sønn Ruben, ⁹ og Rubens sønner: Hanok og Pallu og Hesron og Karmi, ¹⁰ og Simeons sønner: Jemuel og Jamin og Ohad og Jakin og Sohar og Saul, som han hadde fått med en kana'anitterkvinne, ¹¹ og Levis sønner: Gerson, Kahat og Merari, ¹² og Judas sønner: Er og Onan og Sela og Peres og Serah - men Er og Onan døde i Kana'ans land - og Peres' sønner var Hesron og Hamul; ¹³ og Issakars sønner: Tola og Puva og Job og Simron, ¹⁴ og Sebulons sønner: Sered og Elon og Jahle'el; ¹⁵ dette var Leas sønner, som hun fødte Jakob i Mesopotamia, og dessuten Dina, hans datter, i alt tre og tretti sjeler, sønner og døtre. ¹⁶ Og Gads sønner: Sifion og Haggi, Suni og Esbon, Eri og Arodi og Areli, ¹⁷ - og Asers sønner: Jimna og Jisva og Jisvi og Bria og Serah, deres søster, og Brias sønner var Heber og Malkiel; ¹⁸ dette var barn av Silpa, som Laban gav sin datter Lea; hun fødte Jakob disse barn, seksten sjeler. ¹⁹ Jakobs hustru Rakels sønner: Josef og Benjamin; ²⁰ og Josef fikk barn i Egyptens land med Asnat, datter til Potifera, presten i On: Manasse og Efra'im; ²¹ og Benjamins sønner: Bela og Beker og Asbel, Gera og Na'aman, Ehi og Ros, Muppim og Huppim og Ard; ²² dette var de barn som Jakob fikk med Rakel, i alt fjorten sjeler. ²³ Og Dans sønn: Husim, ²⁴ og Naftalis sønner: Jahse'el og Guni og Jeser og Sillem; ²⁵ dette var sønnene til Bilha, som Laban gav sin datter Rakel; hun fødte Jakob disse barn, i alt syv sjeler. ²⁶ Alle de som kom med Jakob til Egypten, og som var utgått av hans lend, foruten Jakobs sønnekoner, var i alt seks og seksti sjeler. ²⁷ Og Josefs sønner, som han fikk i Egypten, var to; alle av Jakobs hus, som kom til Egypten, var sytti sjeler. ²⁸ Og han sendte Juda i forveien til Josef og bad at han skulde vise ham vei til Gosen; så kom de til landet Gosen. ²⁹ Og Josef lot spenne for sin vogn og drog op til Gosen for å møte Israel, sin far; og da han fikk se ham, falt han ham om halsen og gråt lenge i hans armer. ³⁰ Da sa Israel til Josef: Nu vil jeg gjerne dø, efterat jeg har sett ditt ansikt og vet at du ennu lever. ³¹ Og Josef sa til sine brødre og til sin fars hus: Jeg vil dra op og melde det til Farao og si til ham: Mine brødre og min fars hus, som var i Kana'ans land, er kommet til mig; ³² Og mennene er fehyrder, de er folk som driver feavl, og sitt småfe og sitt storfe og alt det de eier, har de hatt med sig hit. ³³ Og når Farao kaller eder til sig og sier: Hvad er eders levevei? ³⁴ da skal I si: Dine tjenere har drevet feavl fra vår ungdom av og til nu, både vi og våre fedre - da får I bo i landet Gosen; for alle fehyrder er en vederstyggelighet for egypterne.

⁴ Og Abel bar også frem et offer, som han tok av de førstefødte lam i sin hjord og deres fett; og Herren så til Abel og hans offer,

²⁰ Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret.

⁸ Derfra flyttet han til fjellene østenfor Betel og slo op sitt telt med Betel i vest og Ai i øst; og han bygget der et alter for Herren og påkalte Herrens navn.

¹⁴ Da stod Abraham tidlig op om morgenen og tok brød og en skinnsekk med vann og gav Hagar og la det på hennes skulder; han gav henne også gutten med og lot henne fare. Og hun gikk avsted og for vill i Be'erseba-ørkenen.

³¹ Derfor kalte de dette sted Be'erseba*; for der gjorde de begge sin ed. / {* Edsbrønnen.}

³³ Og Abraham plantet en tamarisk i Be'erseba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn.

¹³ Da nu Abraham så op, fikk han se en vær bakenfor sig, som hang fast i buskene med sine horn; og Abraham gikk bort og tok væren og ofret den til brennoffer istedenfor sin sønn.

²² Så brøt han op derfra og gravde ennu en brønn; den trettet de ikke om; og han kalte den Rehobot* og sa: Nu har Herren gjort det rummelig for oss, så vi kan bli tallrike i landet. / {* åpent rum.} ²³ Siden drog han derfra op til Be'erseba. ²⁴ samme natt åpenbarte Herren sig for ham og sa: Jeg er Abrahams, din fars Gud; frykt ikke, for jeg er med dig, og jeg vil velsigne dig og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners skyld. ²⁵ Der bygget han et alter og påkalte Herrens navn; og han slo op sitt telt der; og Isaks tjenere gravde der en brønn.

¹⁰ Jakob tok ut fra Be'erseba og gav sig på veien til Karan.

¹³ Og se, Herren stod øverst på den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud; det land som du nu ligger i, det vil jeg gi dig og din ætt.

⁴² Hadde ikke min fars Gud vært med mig, han som var Abrahams Gud, og som også Isak frykter, sannelig, du hadde nu latt mig fare med tomme hender. Men Gud har sett min møie og alt mitt strev, og han har dømt inatt.

⁵³ Abrahams Gud og Nakors Gud skal dømme mellem oss, han som var deres fars Gud. Så svor Jakob ved ham som hans far Isak fryktet.

²⁰ Der reiste han et alter og kalte det El Elohe Israel*. / {* d.e. Israels Gud er Gud.}

³ og la oss ta avsted og dra op til Betel; der vil jeg bygge et alter for den Gud som bønnhørte mig den dag jeg var i fare, og som var med mig på min ferd.

⁷ Og han bygget der et alter og kalte stedet El-Betel*; for der hadde Gud åpenbaret sig for ham da han flyktet for sin bror. / {* d.e. Betels Gud.}

²⁰ Da skjønte hele Israel fra Dan til Be'erseba at Samuel var betrodd å være profet for Herren.

⁵ Og så ofte en omgang av disse gjestebud var til ende, sendte Job bud efter dem og helliget dem; han stod tidlig op om morgenen og ofret brennoffer, ett for hver av dem; for Job sa: Kanskje mine sønner har syndet og sagt Gud farvel i sitt hjerte. Således gjorde Job alltid.

⁸ Ta derfor syv okser og syv værer og gå til min tjener Job og ofre dem som brennoffer for eder! Og min tjener Job skal bede for eder; bare ham vil jeg bønnhøre, så jeg ikke gjør med eder efter eders uforstand; for I har ikke talt rett om mig, som min tjener Job.

¹ Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.

¹³ Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år.

¹ Nogen tid derefter satte Gud Abraham på prøve, og han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg.

¹¹ Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! - Han svarte: Ja, her er jeg.

¹¹ Og Guds engel sa til mig i drømmen: Jakob! Og jeg sa: Ja, her er jeg.

³ Og Moses sa: Jeg vil gå bort og se dette vidunderlige syn, hvorfor tornebusken ikke brenner op. ⁴ Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av tornebusken og sa: Moses, Moses! Og han svarte: Ja, her er jeg.

⁶ Og han sa: Hør nu hvad jeg har å si eder: Er det en profet som I, så gir jeg, Herren, mig til kjenne for ham i syner og taler med ham i drømmer.

⁴ så sier han som hører ord fra Gud, som skuer syner fra den Allmektige, segnet til jorden med oplatt øie:

⁴ da ropte Herren på Samuel, og han sa: Ja, her er jeg.

¹⁰ Da kom Herren og stod der og ropte nu som før: Samuel, Samuel! Og Samuel sa: Tal, din tjener hører!

⁵ Og han søkte Gud så lenge Sakarja levde, han som skjønte sig på Guds syner; og så lenge han søkte Herren, lot Gud det gå ham vel.

¹³ under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.

¹⁴ Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det. ¹⁵ I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,

¹⁹ Da blev hemmeligheten åpenbaret Daniel i et syn om natten; og Daniel priste himmelens Gud.

⁴ og han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig?

¹⁰ Men det var i Damaskus en disippel ved navn Ananias, og Herren sa til ham i et syn: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre!

³ Og han så grandgivelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: Kornelius!

¹³ Og det kom en røst til ham: Stå op, Peter! slakt og et!

⁹ Og et syn viste sig om natten for Paulus: Det stod en mann fra Makedonia og bad ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss!

² Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse!

¹⁵ For hele det land du ser, vil jeg gi dig og din ætt til evig tid. ¹⁶ Og jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden; kan nogen telle støvet på jorden, så skal også din ætt kunne telles.

¹⁸ Abraham skal jo bli et stort og tallrikt folk, og alle jordens folk skal velsignes i ham;

¹⁷ så vil jeg storlig velsigne dig og gjøre din ætt såre tallrik, som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd, og din ætt skal ta sine fienders porter i eie;

² Da åpenbarte Herren sig for ham og sa: Dra ikke ned til Egypten! Bo i det land som jeg sier dig! ³ Bli boende her i landet! Jeg vil være med dig og velsigne dig; for dig og din ætt vil jeg gi alle disse land - jeg vil holde den ed jeg har svoret Abraham, din far.

¹³ Og se, Herren stod øverst på den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud; det land som du nu ligger i, det vil jeg gi dig og din ætt. ¹⁴ Og din ætt skal bli som støvet på jorden, og du skal utbrede dig mot vest og mot øst og mot nord og mot syd, og i dig og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes

¹¹ Og Gud sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vær fruktbar og bli tallrik! Et folk, ja en mengde med folkeslag skal stamme fra dig, og konger skal utgå av dine lender.

²⁷ Israel blev boende i Egyptens land, i landet Gosen. og de fikk sig eiendom der og var fruktbare og blev meget tallrike.

⁷ Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem. ⁸ Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef. ⁹ Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi. ¹⁰ Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.

¹⁰ Herren eders Gud har gjort eder tallrike, så I idag er som stjernene på himmelen i mengde;

²² Sytti i tallet drog dine fedre ned til Egypten; men nu har Herren din Gud gjort dig tallrik som himmelens stjerner.

⁵ Da skal du ta til orde og si for Herrens, din Guds åsyn: Min far var en omvankende araméer, og han drog ned til Egypten og bodde der som fremmed med en liten flokk; og der blev han til et stort, sterkt og tallrikt folk.

¹⁰ Frykt ikke, for jeg er med dig! Se dig ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker dig og hjelper dig og holder dig oppe med min rettferds høire hånd.

¹ Og nu, så sier Herren, som skapte dig, Jakob, og som dannet dig, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst dig, kalt dig ved navn, du er min. ² Når du går gjennem vann, så er jeg med dig, og gjennem elver, så skal de ikke overskylle dig; når du går gjennem ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne dig;

⁹ Og Gedalja, sønn av Akikam, Safans sønn, svor dem og deres menn en ed og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne! Bli i landet og tjen Babels konge! Så skal det gå eder vel.

¹⁷ Efter som nu tiden nærmet sig da det løfte skulde opfylles som Gud hadde gitt Abraham, tok folket til og blev mannsterkt i Egypten,

²⁴ Frykt ikke, Paulus! du skal stå frem for keiseren, og se, Gud har gitt dig alle dem som seiler med dig, til gave.

¹⁴ Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods. ¹⁵ Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom. ¹⁶ Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål.

¹⁵ Og se, jeg er med dig og vil bevare dig hvor du så går, og jeg vil føre dig tilbake til dette land; jeg vil ikke forlate dig før jeg har gjort det jeg har lovt dig.

²¹ Og Israel sa til Josef Se, jeg dør, men Gud skal være med eder og føre eder tilbake til eders fedres land.

¹ Og Josef bøide sig ned over sin fars ansikt og gråt over ham og kysset ham.

⁵ Min far tok en ed av mig og sa: Jeg dør; i min grav som jeg lot grave for mig i Kana'ans land, der skal du begrave mig. La mig derfor få dra op og begrave min far og så vende tilbake!

¹³ hans sønner førte ham til Kana'ans land og begravde ham i hulen på Makpela-marken, den mark som Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron til eiendoms-gravsted, østenfor Mamre.

²⁴ Og Josef sa til sine brødre: Jeg dør, men Gud skal visselig se til eder og føre eder op fra dette land til det land han har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob. ²⁵ Og Josef tok en ed av Israels sønner og sa: Gud skal visselig se til eder, og da skal I føre mine ben op herfra.

⁸ Og nu er jeg steget ned for å utfri dem av egypternes hånd og for å føre dem op fra dette land til et godt og vidtstrakt land, til et land som flyter med melk og honning, det land hvor kana'anittene bor og hetittene og amorittene og ferisittene og hevittene og jebusittene.

¹⁷ Så gjorde Jakob sig ferdig og satte sine barn og hustruer på kamelene, ¹⁸ og han tok med sig hele sin buskap og alt det gods som han hadde samlet sig, det fe han eide, og som han hadde lagt sig til i Mesopotamia, og vilde dra til Isak, sin far, i Kana'ans land.

¹⁹ Dette byder jeg dig nu å si til dem: Så skal I gjøre: I skal ta med eder vogner fra Egypten til eders barn og hustruer og hente eders far og komme hit,

²¹ Og Israels sønner gjorde så; og Josef gav dem vogner efter Faraos befaling og gav dem niste med på veien.

²⁷ Så fortalte de ham alt det Josef hadde sagt til dem, og han så vognene som Josef hadde sendt til å hente ham i; da oplivedes Jakobs deres fars ånd.

²⁴ Da kalte Farao Moses til sig og sa: Gå avsted, tjen Herren! Bare eders småfe og eders storfe skal bli tilbake; også eders små barn kan få dra med eder.

²⁶ også vår buskap må være med oss, ikke en klov må bli igjen; for det er det vi må ta av når vi skal tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hvad vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.

¹⁵ Så drog Jakob ned til Egypten, og han døde, han og våre fedre,

¹⁵ Våre fedre drog ned til Egypten, og vi bodde i Egypten i lang tid, og egypterne fór ille med oss og våre fedre.

⁴ Og Isak gav jeg Jakob og Esau, og jeg gav Esau Se'ir-fjellene til eie; men Jakob og hans barn drog ned til Egypten.

⁸ Da Jakob var kommet til Egypten, ropte eders fedre til Herren, og Herren sendte Moses og Aron, og de førte eders fedre ut av Egypten og lot dem bosette sig i dette land.

²³ Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.

⁴ Ja, så sier Herren, Israels Gud: I sin første tid drog mitt folk ned til Egypten for å bo der som fremmed, og siden undertrykte Assur det uten nogen rett.

¹ Så gav Jakob sig atter på veien og drog til Østens barns land. ² Og da han så sig omkring, fikk han se en brønn på marken, og ved den lå det tre flokker småfe. for av denne brønn vannet de feet; men stenen som lå over brønnens åpning, var stor. ³ Der samlet alle feflokkene sig, og gjæterne veltet stenen fra brønnens åpning og vannet småfeet, og så la de stenen tilbake på sitt sted, over brønnens åpning. ⁴ Jakob spurte dem: Mine brødre, hvor er I fra? De svarte: Vi er fra Karan. ⁵ Så spurte han dem: Kjenner I Laban, sønn til Nakor? De svarte: Ja, vi kjenner ham. ⁶ Da spurte han dem: Står det vel til med ham? De svarte: Ja, det gjør det, og se, der kommer hans datter Rakel med småfeet. ⁷ Da sa han: Det er jo ennu høi dag, det er ennu ikke tid til å samle buskapen; vann småfeet og gå avsted igjen og gjæt! ⁸ Men de sa: Det kan vi ikke før alle feflokkene er samlet, og stenen blir veltet fra brønnens åpning; da vanner vi småfeet. ⁹ Mens han ennu talte med dem, kom Rakel med sin fars småfe; for det var hun som gjætte. ¹⁰ Og da Jakob så Rakel, sin morbror Labans datter, og så småfeet som hørte hans morbror til, gikk han frem og veltet stenen fra brønnens åpning og vannet sin morbror Labans småfe. ¹¹ Og Jakob kysset Rakel og brast i gråt. ¹² Og Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars frende, og at han var sønn til Rebekka; da sprang hun avsted og fortalte det til sin far. ¹³ Da nu Laban fikk høre om Jakob, sin søstersønn, løp han ham i møte og omfavnet ham og kysset ham og førte ham inn i sitt hus; og han fortalte Laban alt det som hadde hendt. ¹⁴ Da sa Laban til ham: Sannelig, vi er av samme kjød og blod. Og han blev hos ham en måneds tid. ¹⁵ Så sa Laban til Jakob: Skulde du tjene mig for intet, fordi om du er min frende? Si mig hvad du vil ha i lønn! ¹⁶ Nu hadde Laban to døtre, den eldste hette Lea, og den yngste hette Rakel. ¹⁷ Lea hadde matte øine; men Rakel var vakker av skapning og vakker å se til. ¹⁸ Og Jakob hadde Rakel kjær; derfor sa han: Jeg vil tjene dig syv år for Rakel, din yngste datter. ¹⁹ Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til dig, enn at jeg gir henne til en annen mann; bli hos mig! ²⁰ Så tjente Jakob i syv år for Rakel; og disse år syntes han var nogen få dager, fordi han hadde henne kjær. ²¹ Derefter sa Jakob til Laban: La mig nu få min hustru, for min tid er ute, og jeg vil gå inn til henne. ²² Da samlet Laban alle menn der på stedet og gjorde et gjestebud. ²³ Og om aftenen tok han sin datter Lea og førte henne inn til ham, og han gikk inn til henne. ²⁴ Og Laban gav sin trælkvinne Silpa til sin datter Lea som trælkvinne. ²⁵ Men om morgenen - se, da var det Lea. Da sa han til Laban: Hvad er det du har gjort mot mig? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos dig? Hvorfor har du sveket mig? ²⁶ Laban svarte: Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste bort før den eldste. ²⁷ La nu Leas bryllups-uke gå til ende, så vil vi også gi dig den andre, hvis du vil tjene hos mig i syv år til. ²⁸ Og Jakob gjorde så, og han lot bryllups-uken gå til ende. Da gav han ham sin datter Rakel til hustru. ²⁹ Og Laban gav sin trælkvinne Bilha til sin datter Rakel som trælkvinne. ³⁰ Så gikk han også inn til Rakel, og han holdt mere av Rakel enn av Lea. Siden tjente han ennu syv år til hos Laban.

³² Og Lea blev fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben*; for hun sa: Herren har sett til mig i min ulykke; nu vil min mann elske mig. / {* se, en sønn!.}

²² Og mens Israel bodde der i landet, hendte det at Ruben gikk avsted og lå hos Bilha, sin fars medhustru; og Israel fikk høre om det - Jakob hadde tolv sønner. ²³ Leas sønner var: Ruben, Jakobs førstefødte, og Simeon og Levi og Juda og Issakar og Sebulon.

¹ Og Jakob kalte sine sønner til sig og sa: samle eder, så vil jeg forkynne eder hvad som skal hende eder i de siste dager*. / {* den tid da spådommene blir opfylt.} ² Kom sammen og hør, I Jakobs sønner, hør på Israel, eders far! ³ Ruben, min førstefødte er du, min kraft og min styrkes første frukt, høiest i ære og størst i makt. ⁴ Du bruser over som vannet, du skal intet fortrin ha; for du steg op på din fars leie; da vanhelliget du det - i min seng steg han op! ⁵ Simeon og Levi er brødre, voldsvåben er deres sverd. ⁶ Møt ikke i deres hemmelige råd, min sjel, ta ikke del i deres sammenkomster, min ære*! For i sin vrede slo de menn ihjel, og i sin selvrådighet skamskar de okser. / {* sjel.} ⁷ Forbannet være deres vrede, for den var vill, og deres grumhet, for den var hård! Jeg vil kaste dem omkring i Jakob og sprede dem i Israel. ⁸ Juda - dig skal dine brødre prise, din hånd skal være på dine fienders nakke, for dig skal din fars sønner bøie sig. ⁹ En ung løve er Juda; fra rov er du steget op, min sønn! Han legger sig ned, han hviler som en løve, som en løvinne; hvem våger å vekke ham? ¹⁰ Ikke skal kongespir vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer, og folkene blir ham lydige. ¹¹ Han binder til vintreet sitt unge asen og til den edle ranke sin aseninnes fole; han tvetter i vin sitt klædebon og i druers blod sin kjortel. ¹² Dunkle er hans øine av vin, og hvite hans tenner av melk. ¹³ Sebulon - ved havets strand skal han bo, ved stranden hvor skibene lander; hans side er vendt mot Sidon. ¹⁴ Issakar er et sterktbygget asen, som hviler mellem sine hegn. ¹⁵ Og han så at hvilen var god, og at landet var fagert; da bøide han sin rygg under byrden og blev en ufri træl. ¹⁶ Dan skal dømme sitt folk, han som de andre Israels stammer. ¹⁷ Dan skal være en slange på veien, en huggorm på stien, som biter hesten i hælene, så rytteren faller bakover. ¹⁸ Efter din frelse bier jeg, Herre! ¹⁹ Gad - en fiendeflokk hugger inn på ham, men han hugger dem i hælene. ²⁰ Fra Aser kommer fedmen, hans mat, og lekre retter som for konger har han å gi. ²¹ Naftali er en lekende hind; liflig er ordet han taler. ²² Et ungt frukttre er Josef, et ungt frukttre ved kilden; grenene skyter ut over muren. ²³ Og de egger ham og skyter på ham, de forfølger ham - de pileskyttere. ²⁴ Men fast står han der med sin bue, og hans hender og armer er raske - ved Jakobs Veldiges hender, fra ham, fra hyrden, Israels klippe, ²⁵ fra din fars Gud, og han hjelpe dig, fra den Allmektige, og han velsigne dig med velsignelser fra himmelen der oppe, med velsignelser fra dypet der nede, med brysters og morslivs velsignelser! ²⁶ Din fars velsignelser stiger høit op over mine forfedres velsignelser, de når op til de evige høiders grense; de skal komme over Josefs hode, over hans isse, han som er høvding blandt sine brødre. ²⁷ Benjamin er en glupende ulv; om morgenen eter han op rov, og om aftenen deler han ut hærfang. ²⁸ Alle disse er Israels stammer, tolv i tallet, og således var det deres far talte til dem; han velsignet dem, hver av dem velsignet han med den velsignelse som tilkom ham. ²⁹ Og han bød dem og sa til dem: Jeg samles nu til mitt folk; begrav mig hos mine fedre i hulen på hetitten Efrons mark, ³⁰ i hulen på Makpela-marken, østenfor Mamre i Kana'ans land, den mark som Abraham kjøpte av hetitten Efron til eiendoms-gravsted. ³¹ Der begravde de Abraham og Sara, hans hustru, der begravde de Isak og Rebekka, hans hustru, og der begravde jeg Lea, ³² på den mark og i den hule der som blev kjøpt av Hets barn. ³³ Da Jakob var ferdig med de pålegg han vilde gi sine sønner, trakk han føttene op i sengen; og han opgav sin ånd og blev samlet til sine fedre.

¹ Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus: ² Ruben, Simeon, Levi og Juda, ³ Issakar, Sebulon og Benjamin, ⁴ Dan og Naftali, Gad og Aser. ⁵ De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.

¹⁴ Dette er overhodene for deres familier: Sønnene til Ruben, Israels førstefødte, var Hanok og Pallu, Hesron og Karmi; dette er Rubens ætter. ¹⁵ Simeons sønner var Jemuel og Jamin og Ohad og Jakin og Sohar og Saul, som var sønn av en Kana'anitterkvinne; dette er Simeons ætter. ¹⁶ Og dette er navnene på Levis sønner efter deres ætter: Gerson og Kahat og Merari; og Levi blev hundre og syv og tretti år gammel. ¹⁷ Gersons sønner var Libni og Sime'i efter deres ætter. ¹⁸ Kahats sønner var Amram og Jishar og Hebron og Ussiel; og Kahat blev hundre og tre og tretti år gammel.

⁵ Dette er navnene på de menn som I skal ha til hjelp: For Ruben: Elisur, Sede'urs sønn,

²⁰ Efterkommerne av Rubens sønner - han som var Israels førstefødte - opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, en for en, alt mannkjønn fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ²¹ så mange som blev mønstret av Rubens stamme, var seks og firti tusen og fem hundre.

¹⁰ Mot syd skal Ruben leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Rubens barn er Elisur, Sede'urs sønn, ¹¹ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er seks og firti tusen og fem hundre. ¹² Ved siden av ham skal Simeons stamme leire sig; og høvdingen for Simeons barn er Selumiel, Surisaddais sønn, ¹³ og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er ni og femti tusen og tre hundre.

⁴ Fra tyveårsalderen og opover skal de mønstres - således som Herren hadde befalt Moses og Israels barn, dem som hadde draget ut av Egyptens land. ⁵ Ruben var Israels førstefødte; Rubens barn var: Fra Hanok hanokittenes ætt, fra Pallu pallu'ittenes ætt, ⁶ fra Hesron hesronittenes ætt, fra Karmi karmittenes ætt. ⁷ Dette var rubenittenes ætter, og de av dem som blev mønstret, var tre og firti tusen, syv hundre og tretti. ⁸ Pallus sønn var Eliab, ⁹ og Eliabs barn var Nemuel og Datan og Abiram. Det var den Datan og den Abiram som var utkåret av menigheten, og som yppet strid mot Moses og Aron dengang Korahs flokk satte sig op imot Herren, ¹⁰ og jorden oplot sin munn og slukte både dem og Korah, og hele flokken omkom idet ilden fortærte de to hundre og femti menn, og de blev til et tegn; ¹¹ men Korahs barn omkom ikke.

⁶ Måtte Ruben leve og aldri dø, men hans menn bli få i tall!

¹ Dette var Israels sønner: Ruben, Simeon, Levi og Juda, Issakar og Sebulon, ² Dan, Josef og Benjamin, Naftali, Gad og Aser. ³ Judas sønner var Er og Onan og Sela; disse tre fikk han med Suas datter, kana'anittinnen; men Er, Judas førstefødte, mishaget Herren, og han lot ham dø. ⁴ Og hans sønnekone Tamar fødte ham Peres og Serah, så at Judas sønner i alt var fem. ⁵ Peres' sønner var Hesron og Hamul. ⁶ Og Serahs sønner var Simri* og Etan og Heman og Kalkol og Dara, tilsammen fem. / {* kalles Sabdi, JOS 7, 1.} ⁷ Og Karmis* sønn var Akar**, som førte Israel i ulykke, fordi han bar sig troløst at med det bannlyste gods. / {* Karmi var sønn av Sabdi, 1KR 2, 7. JOS 7, 1.} / {** kalles ellers Akan.} ⁸ Og Etans sønn var Asarja. ⁹ Og de sønner som Hesron fikk, var Jerahme'el og Ram og Kelubai*. / {* kalles Kaleb.} ¹⁰ Og Ram fikk sønnen Amminadab, og Amminadab fikk sønnen Nahson, høvding for Judas barn, ¹¹ og Nahson fikk sønnen Salma, og Salma fikk sønnen Boas, ¹² og Boas fikk sønnen Obed, og Obed fikk sønnen Isai. ¹³ Og Isai fikk Eliab, som var hans førstefødte sønn, og Abinadab, hans annen sønn, og Simea, den tredje, ¹⁴ Netanel, den fjerde, Raddai, den femte, ¹⁵ Osem, den sjette, David, den syvende. ¹⁶ Og deres søstre var Seruja og Abiga'il. Og Serujas sønner var Absai og Joab og Asael, tre i tallet. ¹⁷ Og Abiga'il fødte Amasa, og Amasas far var ismaelitten Jeter. ¹⁸ Og Kaleb, Hesrons sønn, fikk barn med sin hustru Asuba og med Jeriot; og dette var hennes* sønner: Jeser og Sobab og Ardon. / {* Asubas.} ¹⁹ Da Asuba døde, tok Kaleb Efrat til hustru, og med henne fikk han sønnen Hur, ²⁰ og Hur fikk sønnen Uri, og Uri fikk sønnen Besalel. ²¹ Siden giftet Hesron sig med en datter av Gileads far Makir; han tok henne til hustru da han var seksti år gammel, og fikk med henne sønnen Segub. ²² Og Segub fikk sønnen Ja'ir; han hadde tre og tyve byer i Gileads land. ²³ Men gesurittene og arameerne tok Ja'irs byer fra dem og likeså Kenat med tilhørende landsbyer - i alt seksti byer. Alle disse* var sønner av** Gileads far Makir. / {* Segub, Ja'ir og deres ætt, 1KR 2, 21. 22.} / {** De regnes for sønner av Makir, altså til Manasse stamme, 4MO 32, 40, fordi de nedstammet fra Makirs datter, 1KR 2, 21. Deres stamfar Hesron var av Juda stamme, 1KR 2, 5.} ²⁴ Og efterat Hesron var død i Kaleb-Efrata, fødte hans hustru Abia ham Ashur, Tekoas* far. / {* d.e. Tekoas innbyggeres. Således er og navnene på de byer som forekommer i det følgende, å forstå om disse byers innbyggere.} ²⁵ Og sønnene til Jerahme'el, Hesrons førstefødte, var Ram, hans førstefødte, og Buna og Oren og Osem; dem hadde han med Akia. ²⁶ Jerahme'el hadde også en annen hustru, som hette Atara; hun var mor til Onam. ²⁷ Og sønnene til Ram, Jerahme'els førstefødte, var Ma'as og Jamin og Eker. ²⁸ Og Onams sønner var Sammai og Jada. Og Sammais sønner var Nadab og Abisur. ²⁹ Abisurs hustru hette Abiha'il, og med henne fikk han Akban og Molid. ³⁰ Og Nadabs sønner var Seled og Appa'im; Seled døde uten sønner. ³¹ Og Appa'ims sønn var Jisi; og Jisis sønn var Sesan; og Sesans barn* var Aklai. / {* d.e. datter, 1KR 2, 34.} ³² Og sønnene til Sammais bror Jada var Jeter og Jonatan. Jeter døde uten sønner. ³³ Og Jonatans sønner var Pelet og Sasa. Dette var Jerahme'els sønner. ³⁴ Sesan hadde ingen sønner, bare døtre. Men Sesan hadde en egyptisk tjener, som hette Jarha, ³⁵ og han lot sin tjener Jarha få sin datter til hustru, og med henne fikk han sønnen Attai. ³⁶ Og Attai fikk sønnen Natan, og Natan fikk sønnen Sabad, ³⁷ og Sabad fikk sønnen Eflal, og Eflal fikk sønnen Obed, ³⁸ og Obed fikk sønnen Jehu, og Jehu fikk sønnen Asarja, ³⁹ og Asarja fikk sønnen Hales, og Hales fikk sønnen Elasa, ⁴⁰ og Elasa fikk sønnen Sismai, og Sismai fikk sønnen Sallum, ⁴¹ og Sallum fikk sønnen Jekamja, og Jekamja fikk sønnen Elisama. ⁴² Og sønnene til Jerahme'els bror Kaleb var Mesa hans førstefødte - han var far til Sif - og sønnene til Hebrons far Maresa. ⁴³ Og Hebrons sønner var Korah og Tappuah og Rekem og Sema. ⁴⁴ Og Sema fikk sønnen Raham, far til Jorkeam, og Rekem fikk sønnen Sammai. ⁴⁵ Og Sammais sønn var Maon, og Maon var far til Betsur. ⁴⁶ Og Kalebs medhustru Efa fødte Haran og Mosa og Gases; og Haran fikk sønnen Gases. ⁴⁷ Og Jehdais sønner var Regem og Jotam og Gesan og Pelet og Efa og Sa'af. ⁴⁸ Kalebs medhustru Ma'aka fødte Seber og Tirhana; ⁴⁹ hun fødte også Sa'af, far til Madmanna, og Seva, far til Makbena og Gibea; og Kalebs datter var Aksa. ⁵⁰ Dette var Kalebs sønner: Sobal, sønn til Efratas førstefødte sønn Hur og far til Kirjat-Jearim, ⁵¹ Salma, far til Betlehem, Haref, far til Betgader. ⁵² Og sønnene til Kirjat-Jearims far Sobal var Haroe* og halvdelen av Hammenuhot-ætten. / {* d.s.s. Reaja 1KR 4, 2.} ⁵³ Og Kirjat-Jearims ætter var jitrittene og putittene og sumatittene og misra'ittene; fra dem stammer soratittene og estaolittene. ⁵⁴ Salmas sønner var Betlehem og netofatittene, Atrot-Bet-Joab og halvdelen av manahtittene, sorittene. ⁵⁵ Og de skriftlærdes ætter, deres som bodde i Jabes, var tiratittene, simatittene, sukatittene; dette er de kinnitter som nedstammer fra Hammat, far til Rekabs hus.

¹ Benjamin var far til Bela, som var hans førstefødte, Asbel, som var hans annen sønn, og Akrah, den tredje, ² Noka, den fjerde, og Rafa, den femte. ³ Og Bela hadde sønnene Addar og Gera og Abihud ⁴ og Abisua og Na'aman og Akoah ⁵ og Gera og Sefufan og Huram. ⁶ Og dette var Ehuds sønner, som var familiehoder blandt Gebas innbyggere, og som blev bortført til Manahat ⁷ - det var Na'aman som sammen med Akia og Gera førte dem bort - han* fikk sønnene Ussa og Akihud. / {* Ehud.} ⁸ Og Sahara'im fikk barn i Moabs land efterat han hadde sendt sine hustruer Husim og Ba'ara bort. ⁹ Og med sin hustru Hodes fikk han Jobab og Sibja og Mesa og Malkam ¹⁰ og Je'us og Sokja og Mirma; dette var hans sønner; de var familiehoder. ¹¹ Med Husim fikk han Abitub og Elpa'al. ¹² Og Elpa'als sønner var Eber og Mis'am og Semer - han bygget Ono og Lod med tilhørende byer - ¹³ og Beria og Sema; de var familiehodene blandt Ajalons innbyggere; de drev Gats innbyggere på flukt. ¹⁴ Ahjo, Sasak og Jeremot ¹⁵ og Sebadia og Arad og Eder ¹⁶ og Mikael og Jispa og Johavar Berias sønner; ¹⁷ og Sebadja og Mesullam og Hiski og Heber ¹⁸ og Jismerai og Jislia og Jobab har Elpa'als sønner. ¹⁹ Og Jakim og Sikri og Sabdi ²⁰ og Elienai og Silletai og Eliel ²¹ og Adaja og Beraja og Simrat var Sime'is sønner. ²² Og Jispan og Eber og Eliel ²³ og Abdon og Sikri og Hanan ²⁴ og Hananja og Elam og Antotija ²⁵ og Jifdeja og Pniel var Sasaks sønner. ²⁶ Og Samserai og Seharja og Atalja ²⁷ og Ja'aresja og Elia og Sikri var Jerohams sønner. ²⁸ Alle disse var familiehoder, hoder for sine ætter; de bodde i Jerusalem. ²⁹ I Gibeon bodde Gibeons far*; hans hustru hette Ma'aka. / {* Je'uel, 1KR 9, 35.} ³⁰ Og hans førstefødte sønn var Abdon; så var det Sur og Kis og Ba'al og Nadab ³¹ og Gedor og Ahjo og Seker. ³² Og Miklot fikk sønnen Simea. Også disse bodde midt imot sine brødre i Jerusalem, sammen med sine brødre. ³³ Og Ner fikk sønnen Kis, og Kis var far til Saul, og Saul fikk sønnene Jonatan og Malkisua og Abinadab og Esba'al*. / {* d.s.s. Isboset, 2SA 2, 8.} ³⁴ Og Jonatans sønn var Meribba'al*, og Meribba'al fikk sønnen Mika. / {* d.s.s. Mefiboset, 2SA 4, 4.} ³⁵ Og Mikas sønner var Piton og Melek og Tarea og Akas. ³⁶ Og Akas fikk sønnen Joadda, og Joadda fikk Alemet og Asmavet og Simri, og Simri fikk Mosa. ³⁷ Og Mosa fikk sønnen Bina hans sønn var Rafa; hans sønn Elasa hans sønn Asel. ³⁸ Og Asel hadde seks sønner, og dette var deres navn: Asrikam, Bokeru og Ismael og Searja og Obadja og Hanan; alle disse var sønner av Asel. ³⁹ Og hans bror Eseks sønner var Ulam, hans førstefødte, Je'us, den annen, og Elifelet, den tredje. ⁴⁰ Ulams sønner var veldige stridsmenn, dyktige bueskyttere; de hadde mange sønner og sønnesønner - hundre og femti. Alle disse var av Benjamins barn.

¹ Da kalte Isak Jakob til sig og velsignet ham og bød ham og sa til ham: Du skal ikke ta nogen av Kana'ans døtre til hustru.

³³ Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Herren har hørt at jeg var tilsidesatt; derfor har han gitt mig også denne sønn. Så kalte hun ham Simeon*. / {* bønnhørelse.}

²⁵ Men på den tredje dag, da de var syke av sine sår, da tok Jakobs to sønner, Simeon og Levi, Dinas brødre, hver sitt sverd, og de kom uforvarende over byen og slo alt mannkjønn ihjel.

³⁰ Da sa Jakob til Simeon og Levi: I har gjort mig en stor sorg! I har ført mig i vanrykte hos landets innbyggere, Kana'anittene og ferisittene; jeg råder jo bare over en liten flokk, og samler de sig imot mig, kommer de til å slå mig ihjel, sa både jeg og mitt hus går til grunne.

⁵ Simeon og Levi er brødre, voldsvåben er deres sverd. ⁶ Møt ikke i deres hemmelige råd, min sjel, ta ikke del i deres sammenkomster, min ære*! For i sin vrede slo de menn ihjel, og i sin selvrådighet skamskar de okser. / {* sjel.} ⁷ Forbannet være deres vrede, for den var vill, og deres grumhet, for den var hård! Jeg vil kaste dem omkring i Jakob og sprede dem i Israel.

¹⁵ Simeons sønner var Jemuel og Jamin og Ohad og Jakin og Sohar og Saul, som var sønn av en Kana'anitterkvinne; dette er Simeons ætter.

⁶ for Simeon: Selumiel, Surisaddais sønn,

²² Efterkommerne av Simeons sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, så mange av dem som blev mønstret, en for en, alt mannkjønn fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ²³ så mange som blev mønstret av Simeons stamme, var ni og femti tusen og tre hundre.

¹² Simeons barn var efter sine ætter: Fra Nemuel nemuelittenes ætt, fra Jamin jaminittenes ætt, fra Jakin jakinittenes ætt, ¹³ fra Serah serahittenes ætt, fra Sa'ul sa'ulittenes ætt.

¹ Dette var Israels sønner: Ruben, Simeon, Levi og Juda, Issakar og Sebulon,

²⁴ Simeons sønner var Nemuel og Jamin, Jarib, Serah og Saul; ²⁵ hans sønn var Sallum; hans sønn Mibsam; hans sønn Misma. ²⁶ Og Mismas sønner var hans sønn Hammuel, hans sønn Sakkur og hans sønn Sime'i. ²⁷ Og Sime'i hadde seksten sønner og seks døtre; men hans brødre hadde ikke mange sønner, så hele deres ætt ikke øktes så sterkt som Judas sønner. ²⁸ De bodde i Be'erseba og Molada og Hasar-Sual ²⁹ og i Bilha og i Esem og i Tolad ³⁰ og i Betuel og i Horma og i Siklag ³¹ og i Bet-Markabot og i Hasar-Susim og i Bet-Biri og i Sa'ara'im - det var deres byer inntil David blev konge - ³² med tilhørende landsbyer, og i Etam og A'in, Rimmon og Token og Asan - fem byer - ³³ og alle de landsbyer som lå rundt omkring disse byer helt til Ba'al; dette var deres bosteder, og de hadde sin egen ætteliste. ³⁴ Og Mesobab og Jamlek og Josa, Amasjas sønn, ³⁵ og Joel og Jehu, sønn av Josibja, som var sønn av Asiels sønn Seraja, ³⁶ og Eljoenai og Ja'akoba og Jesohaja og Asaja og Adiel og Jesimiel og Benaja ³⁷ og Sisa, sønn av Sifi, som var sønn av Allon, som var sønn av Jedaja, som var sønn av Simri, som var sønn av Semaja - ³⁸ disse som er nevnt her ved navn, var høvdinger i sine ætter, og deres familier utbredte sig sterkt. ³⁹ De drog avsted bortimot Gedor like til østsiden av dalen for å søke beite for sitt småfe; ⁴⁰ og der fant de fett og godt beite, og landet var vidt og rummelig, og det var rolig og stille; for de som bodde der før, var av Kams ætt. ⁴¹ Da kom i Judas konge Esekias' dager de som her er optegnet ved navn, og ødela deres telter og hugg ned de meunitter som fantes der, og slo dem med bann, så de nu ikke mere er til, og bosatte sig i deres land; for der var beite for deres småfe. ⁴² Fem hundre mann av dem - av Simeons barn - drog til Se'irfjellene under anførsel av Pelatja og Nearja og Refaja og Ussiel, Jisis sønner; ⁴³ og de slo ihjel resten av de amalekitter som hadde sloppet unda; så bosatte de sig der og bor der den dag idag.

³⁴ Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu må vel endelig min mann holde sig til mig, for jeg har født ham tre sønner. Derfor kalte de ham Levi*. / {* vedhengen.}

¹⁶ Og dette er navnene på Levis sønner efter deres ætter: Gerson og Kahat og Merari; og Levi blev hundre og syv og tretti år gammel.

¹⁷ Navnene på Levis sønner var: Gerson og Kahat og Merari. ¹⁸ Og navnene på Gersons sønner efter deres ætter var: Libni og Sime'i. ¹⁹ Og Kahats sønner efter sine ætter var Amram og Jishar, Hebron og Ussiel. ²⁰ Og Meraris sønner efter sine ætter var Mahli og Musi. Dette var Levis ætter med sine familier. ²¹ Til Gerson hørte libnittenes ætt og sime'ittenes ætt; dette var gersonittenes ætter. ²² De av dem som blev mønstret, idet der blev tatt tall på alt mannkjønn, fra den som var en måned gammel, og opover, var syv tusen og fem hundre.

¹ Og Herren talte til Moses og Aron og sa: ² Ta op manntal over Kahats barn blandt levittene efter deres ætter og familier, ³ fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, over alle som skal trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt! ⁴ Det som Kahats barn skal stelle med ved sammenkomstens telt, det er de høihellige ting. ⁵ Når leiren bryter op, skal Aron og hans sønner gå inn og ta ned det dekkende forheng og bre det over vidnesbyrdets ark. ⁶ De skal legge et dekke av takasskinn over den og over dette igjen bre et klæde, helt igjennem av blå ull, og så sette inn bærestengene. ⁷ Over skuebrøds-bordet skal de bre et klæde av blå ull, og på det skal de legge fatene og skålene og begerne og drikkoffer-kannene, og det stadige brød* skal også ligge der. / {* skuebrødene.} ⁸ Over alt dette skal de bre et klæde av karmosinrød ull og legge et dekke av takasskinn om det og sette inn bærestengene. ⁹ Så skal de ta et klæde av blå ull og med det dekke lysestaken og dens lamper og lysesaksene og brikkene og alle oljekarene som brukes til tjenesten ved den. ¹⁰ Og de skal legge den og alt som hører til den, i et dekke av takasskinn og legge det på en bærebør. ¹¹ Over det gullklædde alter skal de bre et klæde av blå ull og legge et dekke av takasskinn om det og sette inn bærestengene. ¹² Så skal de ta alle de redskaper som brukes til tjenesten i helligdommen, og legge dem i et klæde av blå ull og dekke dem til med et dekke av takasskinn og legge dem på en bærebør. ¹³ Alteret* skal de rense for asken og bre et klæde av purpurrød ull over det. / {* brennoffer-alteret.} ¹⁴ og på det legge alle de redskaper som brukes til tjenesten ved alteret: fyrfatene, kjøttgaflene og ildskuffene og skålene til å sprenge blod med, alle alterets redskaper; de skal bre et dekke av takasskinn over og sette inn bærestengene. ¹⁵ Når så Aron og hans sønner ved leirens opbrudd er ferdig med å dekke over helligdommen og alle helligdommens redskaper, så skal Kahats barn komme og bære; men de må ikke røre ved helligdommen, forat de ikke skal dø. Dette er det Kahats barn har å bære av det som hører til sammenkomstens telt. ¹⁶ Men Eleasar, sønn til Aron, presten, skal ha opsynet med oljen til lysestaken og den velluktende røkelse og det stadige matoffer og salvingsoljen, og opsynet med hele tabernaklet og alt som i det er av hellige ting og redskaper som hører til. ¹⁷ Og Herren talte til Moses og Aron og sa: ¹⁸ La ikke kahatittenes ættegren bli utryddet av levittenes stamme, ¹⁹ men gjør således med dem forat de skal leve og ikke dø når de kommer nær til de høihellige ting: Aron og hans sønner skal gå inn og sette enhver av dem til sin tjeneste og til det han skal bære; ²⁰ men selv må de ikke gå inn og se på de hellige ting, enn ikke et øieblikk, forat de ikke skal dø. ²¹ Og Herren talte til Moses og sa: ²² Ta også op manntall over Gersons barn efter deres familier og ætter! ²³ Fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen skal du mønstre dem, alle som skal trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt. ²⁴ Dette skal være Gerson-ættenes gjerning med å tjene og bære: ²⁵ De skal bære tabernaklets tepper og sammenkomstens telt med dekket og varetaket av takasskinn, som ligger ovenpå, og dekket for inngangen til sammenkomstens telt ²⁶ og omhengene til forgården og forhenget for porten til forgården som er rundt om tabernaklet og alteret, og snorene som hører til, og alle redskapene som brukes til arbeidet derved; og alt som er å gjøre med disse ting, skal de utføre. ²⁷ Efter Arons og hans sønners ord skal all tjeneste utføres som Gersons barn har å gjøre, både med alt det de har å bære, og med hele deres tjeneste; og I skal overgi til deres varetekt alt det de har å bære. ²⁸ Dette skal være Gerson-ættenes tjeneste ved sammenkomstens telt; og Itamar, sønn til Aron, presten, skal ha opsyn med det de har å ta vare på. ²⁹ Meraris barn skal du mønstre efter deres ætter og familier. ³⁰ Fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen skal du mønstre dem, alle som skal trede inn i tjenesten og utføre arbeidet ved sammenkomstens telt. ³¹ Og dette er det som de har å bære, alt det de skal stelle med ved sammenkomstens telt: tabernaklets planker og dets tverrstenger og stolper og fotstykker ³² og stolpene til forgården rundt omkring med deres fotstykker og plugger og snorer, alle redskaper som hører til, og alt som brukes til arbeidet derved; og I skal ved navn overgi dem de ting som de har å bære. ³³ Dette skal være Merari-ættenes tjeneste, alt det de skal stelle med ved sammenkomstens telt under opsyn av Itamar, sønn til Aron, presten. ³⁴ Så mønstret Moses og Aron og menighetens høvdinger kahatittene efter deres ætter og familier, ³⁵ fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, alle som skulde trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt. ³⁶ Og de av dem som blev mønstret, hver efter sin ætt, var to tusen, syv hundre og femti. ³⁷ Så mange var de som blev mønstret i kahatittenes ætter, alle de som tjente ved sammenkomstens telt, og som Moses og Aron mønstret efter Herrens ord ved Moses. ³⁸ Og de av gersonittene som blev mønstret efter sine ætter og familier, ³⁹ fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, alle som skulde trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt - ⁴⁰ de av dem som blev mønstret efter sine ætter og familier - var to tusen, seks hundre og tretti. ⁴¹ Så mange var de som blev mønstret i gersonittenes ætter, alle de som tjente ved sammenkomstens telt, og som Moses og Aron mønstret efter Herrens ord. ⁴² Og de som blev mønstret i merarittenes ætter, hver efter sin ætt og familie, ⁴³ fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, alle som skulde trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt - ⁴⁴ de av dem som blev mønstret efter sine ætter - var tre tusen og to hundre. ⁴⁵ Så mange var de som Moses og Aron mønstret i merarittenes ætter efter Herrens ord ved Moses. ⁴⁶ Alle de som Moses og Aron og Israels høvdinger mønstret av levittene efter deres ætter og familier, ⁴⁷ fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, alle som skulde utføre arbeid ved sammenkomstens telt med å tjene og med å bære - ⁴⁸ de som blev mønstret - var åtte tusen, fem hundre og åtti. ⁴⁹ Efter Herrens ord blev de mønstret under Moses' opsyn, og hver blev satt til å utføre den tjeneste og bære den byrde han skulde; og de som blev mønstret av Moses, var de som Herren hadde befalt ham å mønstre.

¹ Og Herren talte til Moses og sa: ² Tal til Aron og si til ham: Når du setter lampene op, skal alle syv lamper kaste sitt lys rett frem for lysestaken. ³ Og Aron gjorde således; han satte lampene op så de kastet sitt lys rett frem for lysestaken, således som Herren hadde befalt Moses. ⁴ Lysestaken var gjort av gull i drevet arbeid; både foten og blomstene var drevet arbeid; efter det billede Herren hadde vist Moses, hadde han gjort lysestaken. ⁵ Og Herren talte til Moses og sa: ⁶ Du skal ta levittene ut blandt Israels barn og rense dem! ⁷ Og således skal du gjøre med dem for å rense dem: Du skal sprenge renselses-vann på dem, og de skal la rakekniv gå over hele sitt legeme og tvette sine klær og således rense sig. ⁸ Så skal de ta en ung okse og matofferet som hører til, fint mel blandet med olje; og en annen ung okse skal du ta til syndoffer. ⁹ Og du skal la levittene komme frem foran sammenkomstens telt, og du skal samle hele Israels barns menighet. ¹⁰ Så skal du la levittene trede frem for Herrens åsyn, og Israels barn skal legge sine hender på levittene. ¹¹ Og Aron skal innvie levittene for Herrens åsyn som et svinge-offer fra Israels barn, og deres arbeid skal være å utføre Herrens tjeneste. ¹² Så skal levittene legge sine hender på oksenes hoder, og du skal ofre den ene til syndoffer og den andre til brennoffer for Herren for å gjøre soning for levittene. ¹³ Og du skal stille levittene frem for Aron og hans sønner, og du skal innvie dem som et svinge-offer for Herren. ¹⁴ Således skal du skille levittene ut blandt Israels barn, og levittene skal høre mig til. ¹⁵ Og derefter skal levittene komme og tjene ved sammenkomstens telt, når du har renset dem og innvidd dem. ¹⁶ For de er helt overgitt til mig som en gave fra Israels barn; istedenfor alt som åpner morsliv, alle førstefødte blandt Israels barn, har jeg tatt dem ut for mig. ¹⁷ For mig hører alt førstefødt til blandt Israels barn, både folk og fe; den dag jeg slo alt førstefødt i Egyptens land, helliget jeg dem for mig. ¹⁸ Men nu har jeg tatt levittene i stedet for alle førstefødte blandt Israels barn. ¹⁹ Jeg tok levittene ut blandt Israels barn og overgav dem helt til Aron og hans sønner, forat de skulde gjøre tjeneste ved sammenkomstens telt for Israels barn og gjøre soning for dem, så Israels barn ikke skal føre ulykke over sig ved å komme nær til helligdommen. ²⁰ Og Moses og Aron og hele Israels barns menighet gjorde således med levittene; aldeles som Herren hadde befalt Moses om levittene, således gjorde Israels barn med dem. ²¹ Og levittene renset sig og tvettet sine klær, og Aron innvidde dem for Herrens åsyn og gjorde soning for dem, så de blev rene. ²² Så kom levittene og utførte sin tjeneste ved sammenkomstens telt under tilsyn av Aron og hans sønner; som Herren hadde befalt Moses om levittene, således gjorde de med dem. ²³ Og Herren talte til Moses og sa: ²⁴ Dette er loven som gjelder for levittene: Fra han er fem og tyve år gammel, skal han komme og gjøre tjeneste med å arbeide ved sammenkomstens telt. ²⁵ Men fra han er femti år gammel, skal han trede tilbake fra arbeidstjenesten og ikke arbeide mere. ²⁶ Dog skal han gå sine brødre til hånde i sammenkomstens telt og ta vare på det som er å vareta; men nogen arbeidstjeneste skal han ikke utføre. Således skal du lage det for levittene med det de har å vareta.

⁵⁷ Dette var de av levittene som blev mønstret, efter sine ætter: Fra Gerson gersonittenes ætt, fra Kahat kahatittenes ætt, fra Merari merarittenes ætt. ⁵⁸ Dette var levittenes ætter: libnittenes ætt, hebronittenes ætt, mahlittenes ætt, musittenes ætt, korahittenes ætt. Kahat var far til Amram,

⁸ Og om Levi sa han: Dine tummim og urim hører din fromme mann til, han som du fristet ved Massa, som du trettet med ved Meribas vann, ⁹ han som sa om sin far og sin mor: Jeg ser dem ikke, og som ikke kjentes ved sine brødre og ikke visste av sine barn, fordi han tok vare på ditt ord og aktet vel på din pakt. ¹⁰ Han skal lære Jakob dine bud og Israel din lov, han skal legge røkelse for ditt ansikt og heloffer på ditt alter. ¹¹ Velsign, Herre, hans kraft, og la hans henders gjerning tekkes dig! Knus lendene på hans motstandere og dem som hater ham, så de ikke reiser sig mere!

¹¹ og Nahson fikk sønnen Salma, og Salma fikk sønnen Boas,

¹⁶ Og deres søstre var Seruja og Abiga'il. Og Serujas sønner var Absai og Joab og Asael, tre i tallet.

¹ Levis sønner var Gerson, Kahat og Merari. ² Og Kahats sønner var Amram, Jishar og Hebron og Ussiel. ³ Og Amrams barn var Aron og Moses og Mirjam; og Arons sønner var Nadab og Abihu, Eleasar og Itamar.

¹⁶ Levis sønner var Gersom, Kahat og Merari.

¹ Og David sa: Her skal Herren Guds hus stå, og her skal brennofferalteret for Israel være. ² Og David bød at de fremmede som bodde i Israels land, skulde kalles sammen, og han satte stenhuggere til å hugge til stenene som Guds hus skulde bygges av. ³ Og David samlet jern i mengde til nagler i portdørene og til kramper og en slik mengde kobber at det ikke kunde veies, ⁴ og så meget sedertre at det ikke var tall på det; for sidonierne og tyrierne førte sedertre i mengde til David. ⁵ For David tenkte: Min sønn Salomo er ung og vek, og huset som skal bygges for Herren, må gjøres overmåte stort, så det kan være til pris og ære for ham i alle land; jeg vil derfor samle forråd for ham! Så samlet David forråd i mengde, før han døde. ⁶ Og han kalte sin sønn Salomo til sig og bød ham bygge et hus for Herren, Israels Gud. ⁷ Og David sa til sin sønn Salomo: Jeg hadde i sinne å bygge et hus for Herrens, min Guds navn. ⁸ Men Herrens ord kom til mig, og det lød så: Du har utøst meget blod og ført store kriger; du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du har utøst meget blod på jorden for mitt åsyn. ⁹ Men du skal få en sønn; han skal være en fredens mann, og jeg vil la ham få fred for alle sine fiender rundt omkring; for Salomo* skal være hans navn, og jeg vil la Israel ha fred og ro i hans dager. / {* d.e. fredsommelig.} ¹⁰ Han skal bygge et hus for mitt navn, og han skal være min sønn, og jeg skal være hans far, og jeg skal trygge hans kongetrone over Israel for all tid. ¹¹ Så være nu Herren med dig, min sønn, og vær lykkelig og bygg Herrens, din Guds hus, således som han har lovt om dig! ¹² Bare Herren vil gi dig visdom og forstand og sette dig over Israel, og du må holde Herrens, din Guds lov. ¹³ Da skal du ha lykke med dig, når du akter vel på å gjøre efter de bud og lover som Herren bød Moses å pålegge Israel; vær frimodig og sterk, frykt ikke og reddes ikke! ¹⁴ Her har jeg med megen møie samlet hundre tusen talenter gull og tusen ganger tusen talenter sølv til Herrens hus, dessuten mere kobber og jern enn at det kan veies; så meget er det; tre og sten har jeg og samlet, og mere kan du selv legge til. ¹⁵ Arbeidere har du også i mengde, stenhuggere og murere og tømmermenn og dessuten alle slags folk som er kyndige i alle andre slags arbeid. ¹⁶ Av gull, sølv, kobber og jern er det så meget at det ikke er tall på det. Så ta da fatt på verket, og Herren være med dig! ¹⁷ Og David bød alle Israels høvdinger å hjelpe Salomo, hans sønn, og sa: ¹⁸ Herren eders Gud er jo med eder og har gitt eder ro på alle kanter. For han har gitt landets innbyggere i min hånd, og landet er lagt under Herren og hans folk. ¹⁹ Vend nu eders hjerte og sjel til å søke Herren eders Gud, og gjør eder rede og bygg Gud Herrens helligdom, så I kan føre Herrens pakts-ark og Guds hellige kar inn i det hus som skal bygges for Herrens navn!

³⁵ Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda*. Så fikk hun ikke flere barn da. / {* den for hvem Herren prises; egentlig: den priste.}

¹ På denne tid drog Juda ned fra det sted hvor hans brødre bodde, og han tok inn til en mann i Adullam, som hette Hira. ² Der så Juda datteren til en kana'anittisk mann som hette Sua; og han tok henne til hustru og gikk inn til henne. ³ Og hun blev fruktsommelig og fødte en sønn og kalte ham Er.

⁷ Men Er, Judas førstefødte, mishaget Herren, og Herren lot ham dø.

¹⁰ Men det var ondt i Herrens øine det han gjorde, og han lot også ham dø.

²⁴ Så gikk det omkring tre måneder; da kom folk og sa til Juda: Tamar, din sønnekone, har drevet hor, og nu er hun også blitt fruktsommelig i hor. Og Juda sa: Før henne ut, hun skal brennes! ²⁵ Men da hun blev ført ut, sendte hun bud til sin svigerfar og lot si: Det er med den mann som eier disse ting, jeg er blitt fruktsommelig. Og hun sa: Se efter hvem som eier dette signet og disse snorer og denne stav! ²⁶ Og Juda kjente dem igjen og sa: Hun er i sin gode rett mot mig fordi jeg ikke har gitt henne til min sønn Sela. Og han hadde ikke siden omgang med henne. ²⁷ Da den tid kom at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv. ²⁸ Og i det samme hun fødte, stakk den ene hånden frem; da tok jordmoren og bandt en rød tråd om hans hånd og sa: Denne kom først frem. ²⁹ Men så drog han sin hånd tilbake, og da kom hans bror frem, og hun sa: Hvor du har brutt dig frem! Og de kalte ham Peres*. / {* brudd.} ³⁰ Så kom hans bror frem, han som hadde den røde tråd om hånden; ham kalte de Serah*. / {* opgang.}

⁸ Juda - dig skal dine brødre prise, din hånd skal være på dine fienders nakke, for dig skal din fars sønner bøie sig. ⁹ En ung løve er Juda; fra rov er du steget op, min sønn! Han legger sig ned, han hviler som en løve, som en løvinne; hvem våger å vekke ham? ¹⁰ Ikke skal kongespir vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer, og folkene blir ham lydige. ¹¹ Han binder til vintreet sitt unge asen og til den edle ranke sin aseninnes fole; han tvetter i vin sitt klædebon og i druers blod sin kjortel. ¹² Dunkle er hans øine av vin, og hvite hans tenner av melk.

⁷ for Juda: Nahson, Amminadabs sønn,

²⁶ Efterkommerne av Judas sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ²⁷ så mange som blev mønstret av Juda stamme, var fire og sytti tusen og seks hundre.

¹⁹ Judas barn var Er og Onan; men Er og Onan døde i Kana'ans land. ²⁰ Og Judas barn var efter sine ætter: Fra Sela selanittenes ætt, fra Peres peresittenes ætt, fra Serah serahittenes ætt. ²¹ Peres' barn var: Fra Hesron hesronittenes ætt, fra Hamul hamulittenes ætt.

⁷ Og dette sa han om Juda: Hør, Herre, Judas røst, og før ham hjem til sitt folk! Med sine hender strider han for det, og du skal være hans hjelp mot hans fiender.

² Og Herren sa: Juda skal dra op; jeg har gitt landet i hans hånd.

³ Judas sønner var Er og Onan og Sela; disse tre fikk han med Suas datter, kana'anittinnen; men Er, Judas førstefødte, mishaget Herren, og han lot ham dø. ⁴ Og hans sønnekone Tamar fødte ham Peres og Serah, så at Judas sønner i alt var fem. ⁵ Peres' sønner var Hesron og Hamul.

¹ Dette var Davids sønner som han fikk i Hebron: Den førstefødte, Amnon, fikk han med Akinoam fra Jisre'el; den annen, Daniel*, med Abiga'il fra Karmel; / {* d.s.s. Kilab, 2SA 3, 3.}

¹ Judas sønner var Peres, Hesron og Karmi og Hur og Sobal.

²¹ Sønnene til Sela, Judas sønn, var Er, far til Leka, og Lada, far til Maresa, og de ætter som tilhørte bomulls-arbeidernes hus av Asbeas ætt,

² for Juda blev den mektigste blandt sine brødre, og fyrsten skulde være en av hans efterkommere, men førstefødselsretten tilhørte Josef -

⁶⁸ men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.

¹ Jesu Kristi, Davids sønns, Abrahams sønns ættetavle: ² Abraham fikk sønnen Isak; Isak fikk sønnen Jakob; Jakob fikk Juda og hans brødre; ³ Juda fikk sønnene Peres og Serah med Tamar; Peres fikk sønnen Hesron; Hesron fikk sønnen Ram;

¹⁴ det er jo kjent nok at vår Herre er oprunnet av Juda, og til denne stamme har Moses ikke talt noget om prester.

⁵ Og en av de eldste sier til mig: Gråt ikke! se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de syv segl på den.

¹⁴ En dag i hvetehøstens tid gikk Ruben ut og fant alruner* på marken og bar dem hjem til Lea, sin mor; da sa Rakel til Lea: Kjære, gi mig nogen av din sønns alruner! / {* d.e. et slags plante som mentes å kunne vekke elskov og fremkalle svangerskap.} ¹⁵ Men hun svarte henne: Er det ikke nok at du har tatt min mann? Vil du nu også ta min sønns alruner? Da sa Rakel: Nu vel, han kan sove hos dig inatt, hvis jeg får din sønns alruner! ¹⁶ Da Jakob om aftenen kom hjem fra marken, gikk Lea ham i møte og sa: Det er hos mig du skal være inatt; jeg har tinget dig for min sønns alruner. Så lå han hos henne den natt. ¹⁷ Og Gud hørte Lea, og hun blev fruktsommelig og fødte Jakob en femte sønn. ¹⁸ Da sa Lea: Gud har gitt mig min lønn, fordi jeg lot min mann få min trælkvinne. Og hun kalte ham Issakar*. / {* han kommer med lønn.}

²³ Leas sønner var: Ruben, Jakobs førstefødte, og Simeon og Levi og Juda og Issakar og Sebulon.

¹⁴ Issakar er et sterktbygget asen, som hviler mellem sine hegn. ¹⁵ Og han så at hvilen var god, og at landet var fagert; da bøide han sin rygg under byrden og blev en ufri træl.

⁸ for Issakar: Netanel, Suars sønn,

²⁸ Efterkommerne av Issakars sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ²⁹ så mange som blev mønstret av Issakars stamme, var fire og femti tusen og fire hundre. ³⁰ Efterkommerne av Sebulons sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig,

²³ Issakars barn var efter sine ætter: Fra Tola tola'ittenes ætt, fra Puva punittenes ætt, ²⁴ fra Jasub jasubittenes ætt, fra Simron simronittenes ætt. ²⁵ Dette var Issakars ætter, så mange av dem som blev mønstret, fire og seksti tusen og tre hundre.

¹⁸ Og om Sebulon sa han: Gled dig, Sebulon, i din utferd, og du, Issakar, i dine telt!

¹ Issakars sønner var Tola og Pua, Jasib og Simron, fire i tallet. ² Og Tolas sønner var Ussi og Refaja og Jeriel og Jahmai og Jibsam og Samuel, hoder for sine familier, som stammet fra Tola, veldige stridsmenn i sine ætter; deres tall var i Davids dager to og tyve tusen og seks hundre. ³ Og Ussis sønner var Jisrahja og Jisrahjas sønner Mikael og Obadja og Joel og Jissija, fem i tallet, alle sammen familiehoder. ⁴ Til dem hørte, efter deres ætter og fedrenehuser, krigsrustede flokker, seks og tretti tusen mann; for de hadde mange hustruer og barn. ⁵ Og deres brødre i alle Issakars ætter var veldige stridsmenn; i alt var de* syv og åtti tusen mann som var opskrevet. / {* stridsmennene i den hele stamme.}

³² og av Issakars barn menn som forstod sig på tidene, så de visste hvad Israel hadde å gjøre; deres høvedsmenn var to hundre, og alle deres stammefrender rettet sig efter deres ord;

¹⁹ Og Lea blev atter fruktsommelig og fødte Jakob en sjette sønn. ²⁰ Da sa Lea: Gud har gitt mig en god gave; nu kommer min mann til å bo hos mig, for jeg har født ham seks sønner. Og hun kalte ham Sebulon*. / {* boende mann.}

¹³ Sebulon - ved havets strand skal han bo, ved stranden hvor skibene lander; hans side er vendt mot Sidon.

⁹ for Sebulon: Eliab, Helons sønn,

³⁰ Efterkommerne av Sebulons sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ³¹ så mange som blev mønstret av Sebulons stamme, var syv og femti tusen og fire hundre.

²⁶ Sebulons barn var efter sine ætter: Fra Sered sardittenes ætt, fra Elon elonittenes ætt, fra Jahle'el jahle'elittenes ætt. ²⁷ Dette var sebulonittenes ætter, så mange av dem som blev mønstret, seksti tusen og fem hundre.

¹⁸ Og om Sebulon sa han: Gled dig, Sebulon, i din utferd, og du, Issakar, i dine telt! ¹⁹ Folkeslag kaller de til sitt fjell; der ofrer de rettferdighets offere; for havets overflod og sandens skjulte skatter suger de inn.

²⁰ Og Isak var firti år gammel da han ektet Rebekka, som var datter til arameeren Betuel fra Mesopotamia og søster til arameeren Laban.

³² Og Lea blev fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben*; for hun sa: Herren har sett til mig i min ulykke; nu vil min mann elske mig. / {* se, en sønn!.} ³³ Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Herren har hørt at jeg var tilsidesatt; derfor har han gitt mig også denne sønn. Så kalte hun ham Simeon*. / {* bønnhørelse.} ³⁴ Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu må vel endelig min mann holde sig til mig, for jeg har født ham tre sønner. Derfor kalte de ham Levi*. / {* vedhengen.} ³⁵ Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda*. Så fikk hun ikke flere barn da. / {* den for hvem Herren prises; egentlig: den priste.}

¹⁷ Og Gud hørte Lea, og hun blev fruktsommelig og fødte Jakob en femte sønn. ¹⁸ Da sa Lea: Gud har gitt mig min lønn, fordi jeg lot min mann få min trælkvinne. Og hun kalte ham Issakar*. / {* han kommer med lønn.} ¹⁹ Og Lea blev atter fruktsommelig og fødte Jakob en sjette sønn. ²⁰ Da sa Lea: Gud har gitt mig en god gave; nu kommer min mann til å bo hos mig, for jeg har født ham seks sønner. Og hun kalte ham Sebulon*. / {* boende mann.} ²¹ Siden fødte hun en datter og kalte henne Dina.

¹ Dina, Jakobs datter med Lea, gikk engang ut for å se på landets døtre. ² Og Sikem, som var sønn av hevitten Hemor, høvdingen i landet, så henne; og han tok henne og lå hos henne og krenket henne. ³ Men hans hjerte hang ved Dina, Jakobs datter, og han elsket piken og talte kjærlig til henne. ⁴ Så sa Sikem til Hemor, sin far: La mig få denne pike til hustru! ⁵ Og Jakob fikk høre at han hadde vanæret Dina, hans datter; men hans sønner var med buskapen ute på marken, og Jakob tidde med det til de kom hjem. ⁶ Men Hemor, Sikems far, gikk ut til Jakob for å tale med ham. ⁷ Jakobs sønner kom hjem fra marken da de fikk høre om dette; og mennene gremmet sig og var harmfulle; for han* hadde gjort en skammelig gjerning mot Israel ved å ligge hos Jakobs datter. Slikt burde ikke skje. / {* Sikem.} ⁸ Da talte Hemor med dem og sa: Min sønn Sikems hjerte henger ved eders datter; kjære, la ham få henne til hustru, ⁹ og inngå svogerskap med oss, gi oss eders døtre og ta I våre døtre! ¹⁰ Bli boende hos oss! Landet skal stå åpent for eder; bo her og dra omkring og få eder eiendommer her! ¹¹ Og Sikem sa til hennes far og hennes brødre: La mig finne nåde for eders øine! Det I krever av mig, vil jeg gi eder. ¹² Krev så meget I vil av mig i morgengave og andre gaver! Jeg skal gi det I vil ha; la mig bare få piken til hustru! ¹³ Da svarte Jakobs sønner Sikem og Hemor, hans far, med svikefulle ord, fordi han hadde vanæret deres søster Dina, ¹⁴ og sa til dem: Det kan vi ikke gjøre, å gi vår søster til en mann som har forhud; det vilde være en skam for oss. ¹⁵ Bare på det vilkår vil vi være eder til vilje, at I blir som vi, og alt mannkjønn hos eder lar sig omskjære. ¹⁶ Da vil vi gi eder våre døtre og gifte oss med eders døtre og bo hos eder, så vi blir ett folk. ¹⁷ Men dersom I ikke vil høre på oss og la eder omskjære, da tar vi vår søster og drar bort. ¹⁸ Og de syntes godt om deres ord, både Hemor og Sikem, Hemors sønn. ¹⁹ Og den unge mann drygde ikke med å gjøre dette, for han var glad i Jakobs datter, og han var den som hadde mest å si i sin fars hus. ²⁰ Så gikk Hemor og hans sønn Sikem til porten i sin by, og de talte til mennene i byen og sa: ²¹ Disse menn vil gjerne være venner med oss og vil bo her i landet og dra omkring her, og landet er jo vidt nok for dem; vi vil gifte oss med deres døtre og gi dem våre døtre. ²² Men bare på det vilkår vil mennene være oss til vilje og bo hos oss og bli til ett folk med oss, at alt mannkjønn iblandt oss lar sig omskjære, likesom de selv er omskåret. ²³ Deres buskap og deres gods og alle deres kløvdyr, blir ikke alt det vårt når vi bare er dem til vilje, så de blir boende hos oss? ²⁴ Og de gjorde som Hemor og hans sønn Sikem vilde, alle som hørte hjemme i hans by; og alt mannkjønn, alle som hørte hjemme i hans by, blev omskåret. ²⁵ Men på den tredje dag, da de var syke av sine sår, da tok Jakobs to sønner, Simeon og Levi, Dinas brødre, hver sitt sverd, og de kom uforvarende over byen og slo alt mannkjønn ihjel. ²⁶ Også Hemor og Sikem, hans sønn, slo de ihjel med sverdets egg, og de tok Dina ut av Sikems hus og drog bort. ²⁷ Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen, fordi deres søster var blitt vanæret. ²⁸ De tok deres småfe og storfe og deres asener, både det som var i byen, og det som var på marken. ²⁹ Og alt deres gods og alle deres barn og deres kvinner førte de bort som bytte, og alt annet som var i husene. ³⁰ Da sa Jakob til Simeon og Levi: I har gjort mig en stor sorg! I har ført mig i vanrykte hos landets innbyggere, Kana'anittene og ferisittene; jeg råder jo bare over en liten flokk, og samler de sig imot mig, kommer de til å slå mig ihjel, sa både jeg og mitt hus går til grunne. ³¹ Men de svarte: Skulde han da få gjøre med vår søster som med en skjøge?

³ Ruben, min førstefødte er du, min kraft og min styrkes første frukt, høiest i ære og størst i makt. ⁴ Du bruser over som vannet, du skal intet fortrin ha; for du steg op på din fars leie; da vanhelliget du det - i min seng steg han op! ⁵ Simeon og Levi er brødre, voldsvåben er deres sverd. ⁶ Møt ikke i deres hemmelige råd, min sjel, ta ikke del i deres sammenkomster, min ære*! For i sin vrede slo de menn ihjel, og i sin selvrådighet skamskar de okser. / {* sjel.} ⁷ Forbannet være deres vrede, for den var vill, og deres grumhet, for den var hård! Jeg vil kaste dem omkring i Jakob og sprede dem i Israel. ⁸ Juda - dig skal dine brødre prise, din hånd skal være på dine fienders nakke, for dig skal din fars sønner bøie sig. ⁹ En ung løve er Juda; fra rov er du steget op, min sønn! Han legger sig ned, han hviler som en løve, som en løvinne; hvem våger å vekke ham? ¹⁰ Ikke skal kongespir vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer, og folkene blir ham lydige. ¹¹ Han binder til vintreet sitt unge asen og til den edle ranke sin aseninnes fole; han tvetter i vin sitt klædebon og i druers blod sin kjortel. ¹² Dunkle er hans øine av vin, og hvite hans tenner av melk. ¹³ Sebulon - ved havets strand skal han bo, ved stranden hvor skibene lander; hans side er vendt mot Sidon.

² Ruben, Simeon, Levi og Juda, ³ Issakar, Sebulon og Benjamin,

¹ Og Herren talte til Moses i Sinai ørken i sammenkomstens telt på den første dag i den annen måned i det annet år efterat de var gått ut av Egyptens land, og sa: ² Ta op manntall over hele Israels barns menighet efter deres ætter og familier og skriv op deres navn - alle som er av mannkjønn, en for en, ³ fra tyveårsalderen og opover; alle dem i Israel som kan dra ut i krig, skal I mønstre, hær efter hær, du og Aron. ⁴ I skal ha med eder en mann for hver stamme, den som er overhode for stammens familier. ⁵ Dette er navnene på de menn som I skal ha til hjelp: For Ruben: Elisur, Sede'urs sønn, ⁶ for Simeon: Selumiel, Surisaddais sønn, ⁷ for Juda: Nahson, Amminadabs sønn, ⁸ for Issakar: Netanel, Suars sønn, ⁹ for Sebulon: Eliab, Helons sønn, ¹⁰ for Josefs sønner, for Efra'im: Elisama, Ammihuds sønn, for Manasse: Gamliel, Pedasurs sønn, ¹¹ for Benjamin: Abidan, Gideonis sønn, ¹² for Dan: Akieser, Ammisaddais sønn, ¹³ for Aser: Pagiel, Okrans sønn, ¹⁴ for Gad: Eljasaf, De'uels sønn, ¹⁵ for Naftali: Akira, Enans sønn. ¹⁶ Dette var menighetens utkårne, høvdingene for sine fedrenestammer, overhodene for Israels tusener. ¹⁷ Da lot Moses og Aron disse menn, som var nevnt ved navn, komme, ¹⁸ og de samlet hele menigheten på den første dag i den annen måned; og de lot sig innføre i ættelistene med sine navn, efter sine ætter og familier, fra tyveårsalderen og opover, en for en, ¹⁹ således som Herren hadde befalt Moses; og han mønstret dem i Sinai ørken. ²⁰ Efterkommerne av Rubens sønner - han som var Israels førstefødte - opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, en for en, alt mannkjønn fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ²¹ så mange som blev mønstret av Rubens stamme, var seks og firti tusen og fem hundre. ²² Efterkommerne av Simeons sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, så mange av dem som blev mønstret, en for en, alt mannkjønn fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ²³ så mange som blev mønstret av Simeons stamme, var ni og femti tusen og tre hundre. ²⁴ Efterkommerne av Gads sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ²⁵ så mange som blev mønstret av Gads stamme, var fem og firti tusen, seks hundre og femti. ²⁶ Efterkommerne av Judas sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ²⁷ så mange som blev mønstret av Juda stamme, var fire og sytti tusen og seks hundre. ²⁸ Efterkommerne av Issakars sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ²⁹ så mange som blev mønstret av Issakars stamme, var fire og femti tusen og fire hundre. ³⁰ Efterkommerne av Sebulons sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ³¹ så mange som blev mønstret av Sebulons stamme, var syv og femti tusen og fire hundre. ³² Josefs barn: Efterkommerne av Efra'ims sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ³³ så mange som blev mønstret av Efra'ims stamme, var firti tusen og fem hundre; ³⁴ efterkommerne av Manasses sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ³⁵ så mange som blev mønstret av Manasse stamme, var to og tretti tusen og to hundre. ³⁶ Efterkommerne av Benjamins sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ³⁷ så mange som blev mønstret av Benjamins stamme, var fem og tretti tusen og fire hundre. ³⁸ Efterkommerne av Dans sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ³⁹ så mange som blev mønstret av Dans stamme, var to og seksti tusen og syv hundre. ⁴⁰ Efterkommerne av Asers sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ⁴¹ så mange som blev mønstret av Asers stamme, var en og firti tusen og fem hundre. ⁴² Efterkommerne av Naftalis sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ⁴³ så mange som blev mønstret av Naftali stamme, var tre og femti tusen og fire hundre. ⁴⁴ Dette var de som blev mønstret, de som Moses og Aron og Israels høvdinger mønstret, og høvdingene var tolv i tallet, en for hver stamme. ⁴⁵ Og alle de av Israels barn som blev mønstret efter sine familier, fra tyveårsalderen og opover, alle i Israel som kunde dra ut i krig, ⁴⁶ så mange som blev mønstret, var seks hundre og tre tusen, fem hundre og femti; ⁴⁷ Men levittene efter sin fedrenestamme blev ikke mønstret sammen med dem. ⁴⁸ For Herren talte til Moses og sa: ⁴⁹ Bare Levi stamme skal du ikke mønstre, og over dem skal du ikke opta manntall sammen med de andre Israels barn. ⁵⁰ Men du skal sette levittene over vidnesbyrdets tabernakel og over alle dets redskaper og over alt som hører til; de skal bære tabernaklet og alle dets redskaper, og de skal tjene ved tabernaklet og leire sig rundt omkring det. ⁵¹ Når tabernaklet skal bryte op, skal levittene ta det ned, og når tabernaklet skal leire sig, skal levittene reise det op; kommer nogen fremmed*; / {* d.e. en som ikke er levitt.} ⁵² Israels barn skal leire sig, hver i sin leir og hver ved sitt banner, hær for hær. ⁵³ Men levittene skal leire sig rundt omkring vidnesbyrdets tabernakel, forat det ikke skal komme vrede over Israels barns menighet; og levittene skal ta vare på det som er å vareta ved vidnesbyrdets tabernakel. ⁵⁴ Og Israels barn gjorde så; de gjorde i ett og alt således som Herren hadde befalt Moses.

¹ Og Herren talte til Moses og sa: ² Gjør dig to trompeter av sølv; i drevet arbeid skal du gjøre dem. Og du skal bruke dem når menigheten skal kalles sammen, og når leirene skal bryte op. ³ Når der støtes i dem begge, da skal hele menigheten samle sig hos dig ved inngangen til sammenkomstens telt. ⁴ Støtes der bare i den ene, da skal høvdingene, overhodene for Israels tusener, samle sig hos dig. ⁵ Men når I blåser alarm, da skal de leire som ligger mot øst, bryte op. ⁶ Og når I blåser alarm annen gang, da skal de leire som ligger mot syd, bryte op. Alarm skal der blåses når de skal bryte op. ⁷ Men når menigheten skal kalles sammen, skal I støte i dem og ikke blåse alarm. ⁸ Arons sønner, prestene, er det som skal blåse i trompetene. Dette skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt. ⁹ Og når I drar i krig i eders land mot fiender som overfaller eder, da skal I blåse alarm med trompetene; og Herren eders Gud skal komme eder i hu, så I skal bli frelst fra eders fiender. ¹⁰ Og på eders gledesdager og eders høitider og eders nymånedager skal I støte i trompetene når I ofrer eders brennoffer og eders takkoffer, og de skal minne om eder for eders Guds åsyn; jeg er Herren eders Gud. ¹¹ Og det skjedde i det annet år i den annen måned, på den tyvende dag i måneden, da løftet skyen sig fra vidnesbyrdets tabernakel, ¹² og Israels barn brøt op og drog i dagsreiser fra Sinai ørken, og skyen lot sig ned i ørkenen Paran. ¹³ Dette var første gang de brøt op, og det var efter Herrens ord ved Moses. ¹⁴ Først brøt Judas barns leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Nahson, Amminadabs sønn. ¹⁵ Og høvding for Issakars stammes hær var Netanel, Suars sønn. ¹⁶ Og høvding for Sebulons stammes hær var Eliab, Helons sønn. ¹⁷ Så blev tabernaklet tatt ned, og Gersons barn og Meraris barn, de som bar tabernaklet, brøt op. ¹⁸ Så brøt Rubens leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisur, Sede'urs sønn. ¹⁹ Og høvding for Simeons stammes hær var Selumiel, Surisaddais sønn. ²⁰ Og høvding for Gads stammes hær var Eljasaf, De'uels sønn. ²¹ Så brøt kahatittene op, de som bar de høihellige ting; og før de kom frem, hadde de andre* reist tabernaklet. / {* 4MO 10, 17.} ²² Så brøt Efra'ims leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisama, Ammihuds sønn. ²³ Og høvding for Manasse stammes hær var Gamliel, Pedasurs sønn. ²⁴ Og høvding for Benjamins stammes hær var Abidan, Gideonis sønn. ²⁵ Så brøt Dans leir op med sitt banner, hær efter hær - de var hele togets baktropp, og høvdingen for deres hær var Akieser, Ammisaddais sønn. ²⁶ Og høvding for Asers stammes hær var Pagiel, Okrans sønn. ²⁷ Og høvding for Naftali stammes hær var Akira, Enans sønn. ²⁸ Således var Israels barn fylket når de brøt op, hær for hær. Så brøt de op, ²⁹ og Moses sa til midianitten Hobab, Re'uels sønn, Moses' svoger: Vi bryter nu op til det sted hvorom Herren har sagt: Jeg vil gi eder det. Kom med oss! Så vil vi gjøre vel imot dig; for Herren har lovt Israel alt hvad godt er. ³⁰ Men han svarte: Jeg vil ikke gå med, jeg vil dra hjem til mitt land og min slekt. ³¹ Da sa Moses: Å nei, forlat oss ikke! Du vet jo best hvor vi kan leire oss i ørkenen, og du skal være vårt øie; ³² går du med oss, da vil vi la dig få godt av det gode som Herren gjør mot oss. ³³ Så drog de da fra Herrens berg tre dagsreiser frem; og Herrens pakts ark drog foran dem de tre dagsreiser for å søke et hvilested for dem. ³⁴ Herrens sky var over dem om dagen når de brøt op fra leiren. ³⁵ Og når arken brøt op, sa Moses: Reis dig, Herre, så dine fiender spredes, og de som hater dig, flyr for ditt åsyn! ³⁶ Og når den hvilte, sa han: Kom tilbake, Herre, til Israels titusen tusener!

¹ Da sotten var forbi, sa Herren til Moses og til Eleasar, sønn av Aron, presten: ² Ta op manntall over hele Israels barns menighet fra tyveårsalderen og opover, efter deres familier, over alle dem i Israel som kan dra ut i strid. ³ Og Moses og Eleasar, presten, talte med dem på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko, og sa: ⁴ Fra tyveårsalderen og opover skal de mønstres - således som Herren hadde befalt Moses og Israels barn, dem som hadde draget ut av Egyptens land. ⁵ Ruben var Israels førstefødte; Rubens barn var: Fra Hanok hanokittenes ætt, fra Pallu pallu'ittenes ætt, ⁶ fra Hesron hesronittenes ætt, fra Karmi karmittenes ætt. ⁷ Dette var rubenittenes ætter, og de av dem som blev mønstret, var tre og firti tusen, syv hundre og tretti. ⁸ Pallus sønn var Eliab, ⁹ og Eliabs barn var Nemuel og Datan og Abiram. Det var den Datan og den Abiram som var utkåret av menigheten, og som yppet strid mot Moses og Aron dengang Korahs flokk satte sig op imot Herren, ¹⁰ og jorden oplot sin munn og slukte både dem og Korah, og hele flokken omkom idet ilden fortærte de to hundre og femti menn, og de blev til et tegn; ¹¹ men Korahs barn omkom ikke. ¹² Simeons barn var efter sine ætter: Fra Nemuel nemuelittenes ætt, fra Jamin jaminittenes ætt, fra Jakin jakinittenes ætt, ¹³ fra Serah serahittenes ætt, fra Sa'ul sa'ulittenes ætt. ¹⁴ Dette var simeonittenes ætter, to og tyve tusen og to hundre. ¹⁵ Gads barn var efter sine ætter: Fra Sefon sefonittenes ætt, fra Haggi haggittenes ætt, fra Suni sunittenes ætt, ¹⁶ fra Osni osnittenes ætt, fra Eri erittenes ætt, ¹⁷ fra Arod arodittenes ætt, fra Areli arelittenes ætt. ¹⁸ Dette var Gads barns ætter, så mange av dem som blev mønstret, firti tusen og fem hundre. ¹⁹ Judas barn var Er og Onan; men Er og Onan døde i Kana'ans land. ²⁰ Og Judas barn var efter sine ætter: Fra Sela selanittenes ætt, fra Peres peresittenes ætt, fra Serah serahittenes ætt. ²¹ Peres' barn var: Fra Hesron hesronittenes ætt, fra Hamul hamulittenes ætt. ²² Dette var Judas ætter, så mange av dem som blev mønstret, seks og sytti tusen og fem hundre. ²³ Issakars barn var efter sine ætter: Fra Tola tola'ittenes ætt, fra Puva punittenes ætt, ²⁴ fra Jasub jasubittenes ætt, fra Simron simronittenes ætt. ²⁵ Dette var Issakars ætter, så mange av dem som blev mønstret, fire og seksti tusen og tre hundre. ²⁶ Sebulons barn var efter sine ætter: Fra Sered sardittenes ætt, fra Elon elonittenes ætt, fra Jahle'el jahle'elittenes ætt. ²⁷ Dette var sebulonittenes ætter, så mange av dem som blev mønstret, seksti tusen og fem hundre. ²⁸ Josefs barn var efter sine ætter: Manasse og Efra'im. ²⁹ Manasses barn var: Fra Makir makirittenes ætt, og Makir var far til Gilead, fra Gilead gileadittenes ætt. ³⁰ Gileads barn det var: Fra Jeser jesrittenes ætt, fra Helek helkittenes ætt ³¹ og fra Asriel asrielittenes ætt og fra Sekem sikmittenes ætt ³² og fra Semida semida'ittenes ætt og fra Hefer hefrittenes ætt. ³³ Men Selofhad, Hefers sønn, hadde ingen sønner, bare døtre, og Selofhads døtre hette Mahla og Noa, Hogla, Milka og Tirsa. ³⁴ Dette var Manasses ætter, og de av dem som blev mønstret, var to og femti tusen og syv hundre. ³⁵ Efra'ims barn det var efter deres ætter: Fra Sutelah sutelahittenes ætt, fra Beker bakrittenes ætt, fra Tahan tahanittenes ætt. ³⁶ Sutelahs barn det var: Fra Eran eranittenes ætt. ³⁷ Dette var Efra'ims barns ætter, så mange av dem som blev mønstret, to og tretti tusen og fem hundre. Dette var Josefs barn efter deres ætter. ³⁸ Benjamins barn var efter sine ætter: Fra Bela balittenes ætt, fra Asbel asbelittenes ætt, fra Akiram akiramittenes ætt, ³⁹ fra Sefufam sufamittenes ætt, fra Hufam hufamittenes ætt. ⁴⁰ Belas barn var: Ard og Na'aman, fra Ard ardittenes ætt, fra Na'aman na'amittenes ætt. ⁴¹ Dette var Benjamins barn efter deres ætter, og de av dem som blev mønstret, var fem og firti tusen og seks hundre. ⁴² Dans barn var efter sine ætter: Fra Suham suhamittenes ætt. Dette var Dans ætter efter deres ættetavle. ⁴³ Alle suhamittenes ætter, så mange av dem som blev mønstret, var fire og seksti tusen og fire hundre. ⁴⁴ Asers barn var efter sine ætter: Fra Jimna jimna'ittenes ætt, fra Jisvi jisvittenes ætt, fra Beria beriittenes ætt; ⁴⁵ av Berias barn: Fra Heber hebrittenes ætt, fra Malkiel malkielittenes ætt. ⁴⁶ Asers datter hette Serah. ⁴⁷ Dette var Asers barns ætter, så mange av dem som blev mønstret, tre og femti tusen og fire hundre. ⁴⁸ Naftalis barn var efter sine ætter: Fra Jahse'el jahse'elittenes ætt, fra Guni gunittenes ætt, ⁴⁹ fra Jeser jisrittenes ætt, fra Sillem sillemittenes ætt. ⁵⁰ Dette var Naftalis ætter efter deres ættetavle, og de av dem som blev mønstret, var fem og firti tusen og fire hundre. ⁵¹ Dette var de av Israels barn som blev mønstret, seks hundre og ett tusen, syv hundre og tretti. ⁵² Og Herren talte til Moses og sa: ⁵³ Mellem disse skal landet skiftes ut til arv efter folketallet. ⁵⁴ Den stamme som er stor, skal du gi en stor arv, og den som er liten, skal du gi en liten arv; hver stamme skal få sin arv efter tallet på dem som blev mønstret der. ⁵⁵ Men ved loddkasting skal landet skiftes ut; efter navnene på sine fedrenestammer skal de ta arv. ⁵⁶ Efter som loddet faller, skal hver stamme, stor eller liten, få sin arv. ⁵⁷ Dette var de av levittene som blev mønstret, efter sine ætter: Fra Gerson gersonittenes ætt, fra Kahat kahatittenes ætt, fra Merari merarittenes ætt. ⁵⁸ Dette var levittenes ætter: libnittenes ætt, hebronittenes ætt, mahlittenes ætt, musittenes ætt, korahittenes ætt. Kahat var far til Amram, ⁵⁹ og Amrams hustru hette Jokebed; hun var datter av Levi og født i Egypten; og Amram fikk med henne Aron og Moses og deres søster Mirjam. ⁶⁰ Og Aron fikk sønnene Nadab og Abihu, Eleasar og Itamar; ⁶¹ men Nadab og Abihu døde dengang de bar fremmed ild inn for Herrens åsyn. ⁶² Og de av levittene som blev mønstret, var tre og tyve tusen, alt mannkjønn blandt dem fra den som var en måned gammel og opover; de blev ikke mønstret sammen med de andre Israels barn, fordi det ikke var gitt dem arv blandt Israels barn. ⁶³ Disse var det som blev mønstret av Moses og Eleasar, presten, da de mønstret Israels barn på Moabs ødemarker ved Jordan midt imot Jeriko, ⁶⁴ og blandt disse var det ikke nogen av dem som blev mønstret av Moses og Aron, presten, dengang de mønstret Israels barn i Sinai ørken. ⁶⁵ For Herren hadde sagt at de skulde dø i ørkenen. Og det var ingen tilbake av dem uten Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

¹¹ Da sa Lea: Til lykke! Og hun kalte ham Gad*. / {* lykke.}

²⁶ Og Leas trælkvinne Silpas sønner var: Gad og Aser. Dette var Jakobs sønner, som han fikk i Mesopotamia.

¹⁹ Gad - en fiendeflokk hugger inn på ham, men han hugger dem i hælene.

¹¹ for Benjamin: Abidan, Gideonis sønn,

²⁴ Efterkommerne av Gads sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ²⁵ så mange som blev mønstret av Gads stamme, var fem og firti tusen, seks hundre og femti.

¹⁵ Gads barn var efter sine ætter: Fra Sefon sefonittenes ætt, fra Haggi haggittenes ætt, fra Suni sunittenes ætt, ¹⁶ fra Osni osnittenes ætt, fra Eri erittenes ætt, ¹⁷ fra Arod arodittenes ætt, fra Areli arelittenes ætt.

²⁰ Og om Gad sa han: Lovet være han som gir Gad vidt rum! Som en løvinne har han lagt sig ned, og han sønderriver både arm og isse. ²¹ Han utså sig den første lodd, for der er den del gjemt som lovgiveren har tiltenkt ham; og så drog han frem foran folket; det som var rett for Herren, det som han hadde fastsatt, gjorde han, sammen med Israel.

² Dan, Josef og Benjamin, Naftali, Gad og Aser.

¹¹ Og Gads barn hadde sine bosteder midt imot dem i Basans land helt til Salka: ¹² Joel, den første, og Safan, den annen, og Janai og Safat i Basan. ¹³ Og deres brødre var efter sine familier Mikael og Mesullam og Seba og Jorai og Jakan og Sia og Eber, syv i tallet. ¹⁴ Disse var sønner av Abiha'il, sønn av Huri, sønn av Jaroah, sønn av Gilead, sønn av Mikael, sønn av Jesisai, sønn av Jahdo, sønn av Bus. ¹⁵ Aki, sønn av Gunis sønn Abdiel, var deres familiehode. ¹⁶ Og de bodde i Gilead i Basan og tilhørende byer og på alle Sarons jorder, sa langt de strakte sig.

¹³ Da sa Lea: Hvor lykkelig jeg er! For alle kvinner vil prise mig lykkelig. Og hun kalte ham Aser*. / {* lykkelig.}

²⁰ Fra Aser kommer fedmen, hans mat, og lekre retter som for konger har han å gi.

¹³ for Aser: Pagiel, Okrans sønn,

⁴⁰ Efterkommerne av Asers sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ⁴¹ så mange som blev mønstret av Asers stamme, var en og firti tusen og fem hundre.

⁴⁴ Asers barn var efter sine ætter: Fra Jimna jimna'ittenes ætt, fra Jisvi jisvittenes ætt, fra Beria beriittenes ætt; ⁴⁵ av Berias barn: Fra Heber hebrittenes ætt, fra Malkiel malkielittenes ætt. ⁴⁶ Asers datter hette Serah.

²⁴ Og om Aser sa han: Velsignet fremfor sønner være Aser! han være den kjæreste blandt sine brødre og dyppe i olje sin fot!

³⁰ Asers sønner var Jimna og Jisva og Jisvi og Beria, og Serah var deres søster. ³¹ Og Berias sønner var Heber og Malkiel; han var far til Birsot. ³² Og Heber blev far til Jaflet og Somer og Hotam og deres søster Sua. ³³ Og Jaflets sønner var Pasak og Bimhal og Asvat; dette var Jaflets sønner. ³⁴ Og Semers sønner var Aki og Rohga, Jehubba og Aram. ³⁵ Og hans bror Helems sønner var Sofah og Jimna og Seles og Amal. ³⁶ Sofahs sønner var Suah og Harnefer og Sual og Beri og Jimra, ³⁷ Beser og Hod og Samma og Silsa og Jitran og Be'era. ³⁸ Og Jeters sønner var Jefunne og Pispa og Ara. ³⁹ Og Ullas sønner var Arah og Hanniel og Risja. ⁴⁰ Alle disse var sønner av Aser, hoder for sine familier, utvalgte veldige stridsmenn, høvdinger blandt fyrstene, og de menn som stod i deres ætteliste som dugelige til krigstjeneste, var seks og tyve tusen i tallet.

²⁴ Og Laban gav sin trælkvinne Silpa til sin datter Lea som trælkvinne.

⁹ Da Lea så at hun ikke fikk flere barn, tok hun sin trælkvinne Silpa og gav Jakob til hustru. ¹⁰ Og Silpa, Leas trælkvinne, fødte Jakob en sønn. ¹¹ Da sa Lea: Til lykke! Og hun kalte ham Gad*. / {* lykke.} ¹² Og Silpa, Leas trælkvinne, fødte Jakob ennu en sønn. ¹³ Da sa Lea: Hvor lykkelig jeg er! For alle kvinner vil prise mig lykkelig. Og hun kalte ham Aser*. / {* lykkelig.}

⁴ Dan og Naftali, Gad og Aser.

¹⁸ Og Jakob hadde Rakel kjær; derfor sa han: Jeg vil tjene dig syv år for Rakel, din yngste datter.

²⁴ Og hun kalte ham Josef* og sa: Herren gi mig ennu en sønn! / {* han legger til.}

¹⁶ Så brøt de op fra Betel, og da det ennu var et stykke vei igjen til Efrat, fødte Rakel, og hun hadde en hård fødsel. ¹⁷ Og under hennes hårde fødsel sa jordmoren til henne: Frykt ikke; for også denne gang får du en sønn. ¹⁸ Men i det samme hun opgav ånden - for hun måtte dø - kalte hun ham Benoni*; men hans far kalte ham Benjamin**. / {* min smertes sønn.} {** lykkens sønn.}

²⁴ Rakels sønner var: Josef og Benjamin.

¹ Men Jakob bodde i det land hvor hans far hadde bodd som fremmed, i Kana'ans land. ² Dette er historien om Jakobs ætt. Da Josef var sytten år gammel, gjætte han buskapen sammen med sine brødre; ung som han var, fulgte han med sønnene til Bilha og Silpa, sin fars hustruer; alt det onde som blev sagt om dem, gikk han til deres far med. ³ Men Israel hadde Josef kjær fremfor alle sine sønner, fordi han var hans alderdoms sønn; og han hadde latt gjøre en sid kjortel til ham. ⁴ Og da hans brødre så at deres far hadde ham mere kjær enn alle hans brødre, hatet de ham og kunde ikke tale vennlig til ham. ⁵ Engang hadde Josef en drøm, som han fortalte sine brødre; da hatet de ham enda mere. ⁶ Han sa til dem: Hør nu hvad jeg har drømt: ⁷ Jeg syntes vi bandt kornbånd ute på akeren, og se, mitt kornbånd reiste sig op og blev stående, og eders kornbånd stod rundt omkring og bøide sig for mitt kornbånd. ⁸ Da sa hans brødre til ham: Skal du kanskje være vår konge og råde over oss? Siden hatet de ham enda mere for hans drømmer og for hans ord. ⁹ Og han hadde ennu en annen drøm og fortalte den til sine brødre; han sa: Jeg hadde ennu en drøm, og se, solen og månen og elleve stjerner bøide sig for mig. ¹⁰ Og da han fortalte det til sin far og til sine brødre, skjente hans far på ham og sa til ham: Hvad er dette for en drøm du har hatt? Skal da jeg og din mor og dine brødre komme og bøie oss til jorden for dig? ¹¹ Og hans brødre var misunnelige på ham; men hans far gjemte det i sitt minne. ¹² Engang gikk hans brødre avsted for å gjæte sin fars buskap i Sikem. ¹³ Da sa Israel til Josef: Gjæter ikke dine brødre ved Sikem? Kom, jeg vil sende dig til dem. Og han svarte: Ja, her er jeg. ¹⁴ Da sa han til ham: Kjære, gå og se om det står vel til med dine brødre, og om det står vel til med buskapen, og kom så tilbake til mig med svar! Så sendte han ham avsted fra Hebron-dalen, og han kom til Sikem. ¹⁵ Mens han nu vanket om på marken, møtte han en mann, og mannen spurte ham: Hvad leter du efter? ¹⁶ Han svarte: Jeg leter efter mine brødre; kjære, si mig hvor de gjæter! ¹⁷ Mannen sa: De har draget herfra; jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan! Så gikk Josef efter sine brødre og fant dem i Dotan. ¹⁸ De så ham langt borte, og før han kom nær til dem, la de op råd om å drepe ham. ¹⁹ De sa sig imellem: Se, der kommer denne drømmeren! ²⁰ Kom nu og la oss slå ham ihjel og kaste ham ned i en av brønnene her, og så vil vi si: Et vilt dyr har ett ham op. Så får vi se hvad det blir av hans drømmer. ²¹ Da Ruben hørte dette, vilde han fri ham ut av deres hender og sa: La oss ikke slå ham ihjel! ²² Og han sa til dem: Utøs ikke blod, kast ham ned i denne brønn her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham - for han vilde fri ham ut av deres hånd og føre ham tilbake til hans far. ²³ Da nu Josef kom til sine brødre, klædde de av ham hans kjortel, den side kjortel som han hadde på. ²⁴ Og de tok og kastet ham ned i brønnen; men brønnen var tom, det var intet vann i den. ²⁵ Så satte de sig til å holde måltid; og da de så op, fikk de se et reisefølge av ismaelitter som kom fra Gilead, og deres kameler bar krydderier og balsam og ladanum*; de var på vei med dette ned til Egypten. / {* et slags velluktende gummi.} ²⁶ Da sa Juda til sine brødre: Hvad gagner det at vi slår var bror ihjel og skjuler drapet? ²⁷ Kom og la oss selge ham til ismaelittene, men la oss ikke legge hånd på ham, han er jo vår egen kjødelige bror. Og hans brødre gjorde som han sa. ²⁸ Da nu de midianittiske kjøbmenn kom forbi, drog de Josef op av brønnen, og så solgte de Josef til ismaelittene for tyve sekel sølv; og ismaelittene tok Josef med sig til Egypten. ²⁹ Da Ruben kom tilbake til brønnen, fikk han se at Josef ikke var i brønnen. Da sønderrev han sine klær, ³⁰ og han gikk tilbake til sine brødre og sa: Gutten er der ikke, og jeg - hvor skal jeg gjøre av mig? ³¹ Så tok de Josefs kjortel og slaktet en gjetebukk og dyppet kjortelen i blodet. ³² Og de sendte den side kjortel hjem til faren og sa: Denne har vi funnet; se efter om det ikke er din sønns kjortel! ³³ Og han kjente den igjen og sa: Jo, det er min sønns kjortel; et vilt dyr har ett ham op, Josef er visselig revet ihjel! ³⁴ Og Jakob sønderrev sine klær og bandt sekk om sine lender og sørget over sin sønn i lang tid. ³⁵ Og alle hans sønner og alle hans døtre kom for å trøste ham; men han vilde ikke la sig trøste; han sa: Med sorg må jeg fare ned til min sønn i dødsriket. Og hans far gråt over ham. . ³⁶ Men midianittene solgte ham i Egypten til Potifar, som var hoffmann hos Farao og høvding over livvakten.

¹ Josef blev ført ned til Egypten; og Potifar, en egypter, som var hoffmann hos Farao og høvding over livvakten, kjøpte ham av ismaelittene som hadde hatt ham med sig dit. ² Men Herren var med Josef, så alt lyktes for ham; og han vedblev å være i huset hos sin herre egypteren. ³ Da hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt det han gjorde, lykkes for ham, ⁴ fant Josef nåde for hans øine og fikk gå ham til hånde; og han satte ham over sitt hus, og alt det han hadde, la han i hans hender. ⁵ Og helt fra den tid han hadde satt ham over sitt hus og over alt det han hadde, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld, og Herrens velsignelse var over alt det han hadde, både i huset og på marken. ⁶ Og han overlot alt det han hadde, i Josefs hender, og han så ikke til med ham i noget, uten med den mat han selv åt. Og Josef var vakker av skapning og vakker å se til. ⁷ Og nogen tid efter hendte det at hans herres hustru kastet sine øine på Josef og sa: Kom og ligg hos mig! ⁸ Men han vilde ikke og sa til sin herres hustru: Min herre ser ikke til med mig i nogen ting i hele sitt hus, og alt det han eier, har han lagt i mine hender; ⁹ han har ikke mere å si her i huset enn jeg, og han har ikke nektet mig noget uten dig, fordi du er hans hustru. Hvorledes skulde jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud? ¹⁰ Som hun nu dag efter dag talte til Josef, og han ikke føide henne i å ligge hos henne og være sammen med henne, ¹¹ så hendte det en dag at han kom inn i huset for å gjøre sitt arbeid, mens ingen av husets folk var inne. ¹² Da grep hun fatt i hans kappe og sa: Ligg hos mig! Men han lot sin kappe efter sig i hennes hånd og flyktet ut av huset. ¹³ Og da hun så at han hadde latt sin kappe efter sig i hennes hånd og var flyktet ut av huset, ¹⁴ ropte hun på sine husfolk og sa til dem: Se, her har han ført en hebraisk mann hit til oss for å føre skam over oss; han kom inn til mig for å ligge hos mig, men jeg ropte så høit jeg kunde, ¹⁵ og da han hørte at jeg satte i å rope, lot han sin kappe efter sig hos mig og flyktet ut av huset. ¹⁶ Så lot hun hans kappe bli liggende hos sig til hans herre kom hjem. ¹⁷ Da talte hun likedan til ham og sa: Den hebraiske træl som du har ført hit til oss, kom inn til mig for å føre skam over mig; ¹⁸ men da jeg satte i å rope, lot han sin kappe efter sig hos mig og flyktet ut av huset. ¹⁹ Da nu hans herre hørte hvad hans hustru fortalte, hvorledes hun sa: Således har din træl gjort mot mig, da optendtes hans vrede. ²⁰ Og Josefs herre tok og satte ham i fengslet, der hvor kongens fanger holdtes fengslet; og han blev sittende der i fengslet. ²¹ Men Herren var med Josef og lot ham vinne alles hjerter og gav ham yndest hos fengslets overopsynsmann. ²² Og fengslets overopsynsmann satte Josef til å se efter alle fangene som var i fengslet; og alt det som skulde gjøres der, det gjorde han. ²³ Fengslets overopsynsmann så ikke efter nogen ting som han hadde under hender, fordi Herren var med ham; og hvad han gjorde, gav Herren lykke til.

¹ Nogen tid derefter hendte det at munnskjenken og bakeren hos kongen i Egypten forså sig mot sin herre, kongen i Egypten. ² Og Farao blev vred på sine to hoffmenn, den øverste munnskjenk og den øverste baker ³ og satte dem fast hos høvdingen over livvakten, i fengslet hvor Josef var fange. ⁴ Og høvdingen over livvakten satte Josef til å være hos dem, og han gikk dem til hånde; og de blev sittende en tid i fengslet. ⁵ Engang drømte begge hver sin drøm i samme natt og hver drøm med sin mening - munnskjenken og bakeren hos kongen i Egypten, de som satt fanget i fengslet. ⁶ Da Josef kom inn til dem om morgenen, så han på dem at de var motfalne. ⁷ Da spurte han Faraos hoffmenn, de som satt fengslet med ham hos hans herre: Hvorfor ser I så sorgfulle ut idag? ⁸ De svarte: Vi har drømt, og det er ingen som kan tyde det. Da sa Josef til dem: Å tyde drømmer - er ikke det Guds sak? Fortell mig hvad I har drømt! ⁹ Da fortalte den øverste munnskjenk Josef sin drøm og sa til ham: Jeg så i drømme et vintre som stod foran mig; ¹⁰ og på vintreet var det tre grener, og det skjøt knopper, blomstene kom frem, klasene modnedes til druer. ¹¹ Og jeg holdt Faraos beger i min hånd, og jeg tok druene og krystet dem ut i Faraos beger, og så rakte jeg Farao begeret. ¹² Da sa Josef til ham: Dette er tydningen: De tre grener er tre dager. ¹³ Om tre dager skal Farao ophøie dig og sette dig i ditt embede igjen, og du skal rekke Farao begeret, som du gjorde før, da du var hans munnskjenk. ¹⁴ Men kom mig i hu, når det går dig vel, og vis barmhjertighet mot mig, så du taler om mig for Farao og hjelper mig ut av dette hus! ¹⁵ For de har stjålet mig fra hebreernes land, og heller ikke her har jeg gjort noget som de kunde sette mig i fengslet for. ¹⁶ Da den øverste baker så at Josef hadde gitt en så god tydning, sa han til ham: Også jeg hadde en drøm og syntes jeg så at jeg bar tre kurver med hvetebrød på mitt hode. ¹⁷ Og i den øverste kurv var det allslags bakverk, sånt som Farao pleier å ete, og fuglene åt det av kurven på mitt hode. ¹⁸ Da svarte Josef og sa: Dette er tydningen: De tre kurver er tre dager. ¹⁹ Om tre dager skal Farao ophøie dig, hugge hodet av dig og henge dig på et tre, og fuglene skal ete kjøttet av dig. ²⁰ Den tredje dag, da det var Faraos fødselsdag, gjorde han et gjestebud for alle sine tjenere; og han ophøiet den øverste munnskjenk og den øverste baker iblandt sine tjenere. ²¹ Han satte den øverste munnskjenk i hans embede igjen, og han rakte Farao begeret, ²² og den øverste baker lot han henge, således som Josef hadde tydet drømmene for dem. ²³ Men den øverste munnskjenk kom ikke Josef i hu - han glemte ham.

²⁷ Men din tjener min far sa til - oss: I vet at min hustru fødte mig to sønner,

¹ Så kom Josef og meldte dette til Farao og sa: Min far og mine brødre er kommet hit fra Kana'ans land med sitt småfe og storfe og alt det de har; og nu er de i Gosen. ² Og av alle sine brødre tok han ut fem og fremstilte dem for Farao. ³ Da sa Farao til hans brødre: Hvad er eders levevei? De svarte Farao: Dine tjenere er fehyrder, vi som våre fedre. ⁴ Så sa de til Farao: Vi er kommet for å bo en tid her i landet; for dine tjenere hadde ikke beite for sin buskap, fordi det er en hård hungersnød i Kana'ans land; la derfor dine tjenere få bo i landet Gosen! ⁵ Da sa Farao til Josef: Din far og dine brødre er kommet til dig. ⁶ Egyptens land ligger åpent for dig; la din far og dine brødre bo i den beste del av landet, la dem bo i Gosen! Og dersom du vet at det er dyktige menn iblandt dem, da sett dem til opsynsmenn over min buskap! ⁷ Og Josef førte Jakob, sin far, inn og fremstilte ham for Farao; og Jakob velsignet Farao. ⁸ Og Farao spurte Jakob: Hvor mange er dine leveår? ⁹ Jakob svarte Farao: Min utlendighets år er hundre og tretti år; få og onde har mine leveår vært, og de har ikke nådd mine fedres leveår i deres utlendighets tid. ¹⁰ Og Jakob velsignet Farao, og så gikk han ut fra Farao. ¹¹ Og Josef lot sin far og sine brødre bosette sig og gav dem eiendom i Egyptens land, i den beste del av landet, i landet Ra'amses, således som Farao hadde pålagt ham. ¹² Og Josef forsørget sin far og sine brødre og hele sin fars hus med brød efter barnas tall. ¹³ Og det fantes ikke brød i hele landet; for hungersnøden var meget hård, så Egyptens land og Kana'ans land vansmektet av hunger. ¹⁴ Og Josef samlet alle de penger som fantes i Egyptens land og i Kana'ans land; han fikk dem for det korn de kjøpte, og Josef la pengene op i Faraos hus. ¹⁵ Men da det var forbi med pengene i Egyptens land og i Kana'ans land, da kom alle egypterne til Josef og sa: Gi oss brød! Hvorfor skal vi dø for dine øine? Vi har ikke flere penger. ¹⁶ Og Josef sa: Kom hit med eders buskap, så vil jeg gi eder brød for eders buskap, dersom I ikke har flere penger. ¹⁷ Så kom de til Josef med sin buskap, og Josef gav dem brød for hestene og for småfeet og storfeet som de hadde, og for asenene, og han holdt dem med brød det år for hele deres buskap. ¹⁸ Så gikk det år til ende, og året efter kom de til ham og sa: Vi vil ikke dølge for min herre at det er forbi med pengene, og buskapen som vi eide, har min herre fått; det er intet tilbake for min herre uten vårt legeme og vår jord. ¹⁹ Hvorfor skal vi gå til grunne for dine øine, både vi og vår jord? Kjøp oss og vår jord for brød, så skal vi med vår jord være Faraos træler; og gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke skal dø, og jorden ikke legges øde. ²⁰ Så kjøpte Josef all jorden i Egypten til Farao; for egypterne solgte hver sin jordvei, fordi hungersnøden trykket dem hårdt; og landet blev Faraos eiendom. ²¹ Men folket flyttet han om i byene, fra den ene ende av Egyptens land til den andre. ²² Bare prestenes jord kjøpte han ikke; for Farao hadde gitt prestene faste inntekter, og de levde av sine faste inntekter, som Farao hadde gitt dem; derfor solgte de ikke sin jord. ²³ Og Josef sa til folket: Nu har jeg kjøpt eder og eders jord til Farao; se, her har I såkorn, tilså nu jorden! ²⁴ Og når avgrøden kommer inn, da skal I gi en femtedel til Farao, og de fire deler skal I ha til utsæd på eders akrer og til føde for eder og dem som er i eders hus, og til føde for eders barn. ²⁵ Da sa de: Du har holdt oss i live; la oss finne nåde for min herres øine, så skal vi være Faraos træler. ²⁶ Så satte Josef dette som en lov - og den lov gjelder den dag idag for jorden i Egypten - at Farao skulde ha femtedelen; bare Prestenes jord blev ikke Faraos eiendom. ²⁷ Israel blev boende i Egyptens land, i landet Gosen. og de fikk sig eiendom der og var fruktbare og blev meget tallrike. ²⁸ Og Jakob levde i Egyptens land i sytten år; og Jakobs dager, hans leveår, blev hundre og syv og firti år. ²⁹ Da det led mot den tid at Israel skulde dø, kalte han sin sønn Josef til sig og sa til ham: Kjære, har jeg funnet nåde for dine øine, så legg din hånd under min lend og vis mig den kjærlighet og trofasthet at du ikke begraver mig i Egypten, ³⁰ men la mig få hvile hos mine fedre, før mig bort fra Egypten og legg mig i deres grav! Og han svarte: Jeg skal gjøre som du sier. ³¹ Da sa han: Tilsverg mig det! Og han tilsvor ham det. Og Israel bøide sig ned over hodegjerdet i sengen og tilbad.

²² Et ungt frukttre er Josef, et ungt frukttre ved kilden; grenene skyter ut over muren. ²³ Og de egger ham og skyter på ham, de forfølger ham - de pileskyttere. ²⁴ Men fast står han der med sin bue, og hans hender og armer er raske - ved Jakobs Veldiges hender, fra ham, fra hyrden, Israels klippe, ²⁵ fra din fars Gud, og han hjelpe dig, fra den Allmektige, og han velsigne dig med velsignelser fra himmelen der oppe, med velsignelser fra dypet der nede, med brysters og morslivs velsignelser! ²⁶ Din fars velsignelser stiger høit op over mine forfedres velsignelser, de når op til de evige høiders grense; de skal komme over Josefs hode, over hans isse, han som er høvding blandt sine brødre. ²⁷ Benjamin er en glupende ulv; om morgenen eter han op rov, og om aftenen deler han ut hærfang.

¹ Og Josef bøide sig ned over sin fars ansikt og gråt over ham og kysset ham. ² Og Josef bød lægene som han hadde i sin tjeneste, å balsamere hans far; og lægene balsamerte Israel. ³ Firti dager gikk med hertil, for så mange dager går med til balsameringen; og egypterne gråt over ham i sytti dager. ⁴ Da sørgedagene over ham var til ende, talte Josef til Faraos husfolk og sa: Dersom jeg har funnet nåde for eders øine, så tal for mig til Farao og si: ⁵ Min far tok en ed av mig og sa: Jeg dør; i min grav som jeg lot grave for mig i Kana'ans land, der skal du begrave mig. La mig derfor få dra op og begrave min far og så vende tilbake! ⁶ Og Farao sa: Dra op og begrav din far, således som du tilsvor ham. ⁷ Så drog Josef op for å begrave sin far; og alle Faraos tjenere, de eldste i hans hus, og alle de eldste i Egyptens land drog op med ham, ⁸ og hele Josefs hus og hans brødre og hans fars hus; bare sine små barn og sitt småfe og storfe lot de bli tilbake i landet Gosen. ⁹ Og både vogner og hestfolk drog op med ham, så det blev et meget stort tog. ¹⁰ Da de kom til Goren-Ha'atad på hin side Jordan, holdt de der en stor og høitidelig sørgefest, og han gjorde likferd efter sin far i syv dager. ¹¹ Og da landets innbyggere, kana'anittene, så likferden i Goren-Ha'atad, sa de: Det er en prektig likferd egypterne holder der. Derfor kalte de stedet Abel Misra'im*; det ligger på hin side Jordan. / {* egypternes sørgemark.} ¹² Og hans sønner gjorde med ham således som han hadde pålagt dem; ¹³ hans sønner førte ham til Kana'ans land og begravde ham i hulen på Makpela-marken, den mark som Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron til eiendoms-gravsted, østenfor Mamre. ¹⁴ Og da Josef hadde begravet sin far, vendte han tilbake til Egypten, både han og hans brødre og alle de som hadde draget op med ham for å begrave hans far.

³ Issakar, Sebulon og Benjamin,

⁵ De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.

³⁶ Efterkommerne av Benjamins sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ³⁷ så mange som blev mønstret av Benjamins stamme, var fem og tretti tusen og fire hundre.

³⁸ Benjamins barn var efter sine ætter: Fra Bela balittenes ætt, fra Asbel asbelittenes ætt, fra Akiram akiramittenes ætt, ³⁹ fra Sefufam sufamittenes ætt, fra Hufam hufamittenes ætt. ⁴⁰ Belas barn var: Ard og Na'aman, fra Ard ardittenes ætt, fra Na'aman na'amittenes ætt. ⁴¹ Dette var Benjamins barn efter deres ætter, og de av dem som blev mønstret, var fem og firti tusen og seks hundre.

¹² Om Benjamin sa han: Herrens elskede er han, trygt bor han hos ham; hele dagen holder han sin hånd over ham - han hviler mellem hans skuldrer. ¹³ Og om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land med himmelens ypperste gaver, med dugg og med vann fra det store dyp der nede, ¹⁴ med det ypperste av det som solen fostrer, med det ypperste av det som måneskiftene driver frem, ¹⁵ med det herligste fra de eldgamle fjell og det ypperste fra de evige hauger, ¹⁶ med det ypperste av jorden og dens fylde og med nåde fra ham som bodde i tornebusken; det komme over Josefs hode, over hans isse som er fyrste blandt sine brødre! ¹⁷ Herlig er den førstefødte av hans okser*, og hans horn er som villoksens horn; med dem stanger han alle folkene like til jordens ender; det er Efra'ims titusener, det er Manasses tusener. / {* d.e. stammens kraftigste krigere.}

⁴⁵ Og Farao gav Josef navnet Sofnat-Paneah* og gav ham til hustru Asnat, en datter av Potifera, presten i On. Så drog Josef omkring i Egyptens land. / {* måskje: Verdens frelser.}

⁵⁰ Før det første hungersår kom, fikk Josef to sønner med Asnat, datter av Potifera, presten i On. ⁵¹ Og Josef kalte sin førstefødte sønn Manasse*; for [sa han] Gud har latt mig glemme all min møie og hele min fars hus. / {* en som får folk til å glemme.} ⁵² Og den andre sønn kalte han Efra'im*; for [sa han] Gud har gjort mig fruktbar i det land som jeg led ondt i. / {* dobbelt frukt.}

⁴ og sa til mig: Se, jeg vil gjøre dig fruktbar og tallrik og gjøre dig til en mengde folkeslag, og jeg vil gi din ætt efter dig dette land til evig eiendom. ⁵ Og dine to sønner som du har fått i Egyptens land, før jeg kom til dig her i Egypten, de skal nu være mine; Efra'im og Manasse skal tilhøre mig likesom Ruben og Simeon.

¹³ Siden tok Josef dem begge, Efra'im i sin høire hånd mot Israels venstre og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høire, og førte dem frem til ham. ¹⁴ Og Israel rakte ut sin høire hånd og la den på Efra'ims hode, enda han var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han la sine hender således med vilje, for Manasse var den førstefødte.

²⁰ Så velsignet han dem samme dag og sa: Ved dig skal Israel velsigne og si: Gud gjøre dig som Efra'im og som Manasse! Og han satte Efra'im foran Manasse.

³² Josefs barn: Efterkommerne av Efra'ims sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ³³ så mange som blev mønstret av Efra'ims stamme, var firti tusen og fem hundre; ³⁴ efterkommerne av Manasses sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ³⁵ så mange som blev mønstret av Manasse stamme, var to og tretti tusen og to hundre.

²⁸ Josefs barn var efter sine ætter: Manasse og Efra'im. ²⁹ Manasses barn var: Fra Makir makirittenes ætt, og Makir var far til Gilead, fra Gilead gileadittenes ætt. ³⁰ Gileads barn det var: Fra Jeser jesrittenes ætt, fra Helek helkittenes ætt ³¹ og fra Asriel asrielittenes ætt og fra Sekem sikmittenes ætt ³² og fra Semida semida'ittenes ætt og fra Hefer hefrittenes ætt. ³³ Men Selofhad, Hefers sønn, hadde ingen sønner, bare døtre, og Selofhads døtre hette Mahla og Noa, Hogla, Milka og Tirsa. ³⁴ Dette var Manasses ætter, og de av dem som blev mønstret, var to og femti tusen og syv hundre. ³⁵ Efra'ims barn det var efter deres ætter: Fra Sutelah sutelahittenes ætt, fra Beker bakrittenes ætt, fra Tahan tahanittenes ætt. ³⁶ Sutelahs barn det var: Fra Eran eranittenes ætt. ³⁷ Dette var Efra'ims barns ætter, så mange av dem som blev mønstret, to og tretti tusen og fem hundre. Dette var Josefs barn efter deres ætter.

²³ Den halve Manasse stammes barn bodde i landet fra Basan til Ba'al-Hermon og Senir og Hermon-fjellet; de var tallrike. ²⁴ Og dette var deres familiehoder: Efer og Jisi og Eliel og Asriel og Jirmeja og Hodavja og Jahdiel, veldige stridsmenn, navnkundige menn, hoder for sine familier. ²⁵ Men de bar sig troløst at mot sine fedres Gud og holdt sig med de guder som folkene i landet dyrket, de folk som Gud hadde utryddet for dem. ²⁶ Da opegget Israels Gud assyrerkongen Ful og assyrerkongen Tilgat-Pilneser mot dem, og han bortførte dem, både rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme, og flyttet dem til Halah og Habor og Hara og Gosan-elven, og der er de den dag idag.

¹⁴ Manasses sønner var Asriel, som stammet fra hans syriske medhustru; hun fødte Makir, far til Gilead. ¹⁵ Og Makir tok til hustru en søster av Huppim og Suppim, og hans* søster hette Ma'aka; og den annen sønn hette Selofhad, og Selofhad hadde bare døtre. / {* Huppims.} ¹⁶ Og Makirs hustru Ma'aka fødte en sønn og kalte ham Peres, og hans bror hette Seres, og hans sønner var Ulam og Rekem. ¹⁷ Og Ulams sønn var Bedan. Disse var sønner av Gilead, sønn av Makir, sønn av Manasse. ¹⁸ Og hans* søster var Hammoleket; hun fødte Ishod og Abieser og Mahla. / {* Gileads.} ¹⁹ Og Semidas sønner var Akjan og Sekem og Likhi og Aniam. ²⁰ Og Efra'ims sønner var Sutelah - hans sønn var Bered og hans sønn Tahat og hans sønn Elada og hans sønn Tahat ²¹ og hans sønn Sabad og hans sønn Sutelah - og Eser og Elad*; de blev drept av menn fra Gat som var født der i landet, fordi de hadde draget ned for å røve deres fe, / {* Eser og Elad var tillikemed Sutelah 1KR 7, 20 Efra'ims sønner.} ²² Og deres far Efra'im sørget i lang tid, og hans brødre kom for å trøste ham. ²³ Og han gikk inn til sin hustru, og hun blev fruktsommelig og fødte en sønn; og han gav ham navnet Beria, fordi der hadde vært ulykke i hans hus. ²⁴ Hans datter var Se'era; hun bygget Nedre- og Øvre-Bet-Horon og Ussen-Se'era. ²⁵ Hans* sønn var Refa, og hans sønner var Resef og Telah, og hans sønn var Tahan, / {* Berias, 1KR 7 23.} ²⁶ hans sønn Ladan, hans sønn Ammihud, hans sønn Elisama, ²⁷ hans sønn Non, hans sønn Josva. ²⁸ Deres eiendom og deres bosteder var Betel med tilhørende småbyer og mot øst Na'aran og mot vest Geser med tilhørende småbyer og Sikem med tilhørende småbyer like til Gasa med tilhørende småbyer. ²⁹ Manasses barn eide Bet-Sean med tilhørende småbyer, Ta'anak med tilhørende småbyer, Megiddo med tilhørende småbyer og Dor med tilhørende småbyer. I disse byer bodde Josefs, Israels sønns barn.

²⁷ Benjamin er en glupende ulv; om morgenen eter han op rov, og om aftenen deler han ut hærfang.

³⁸ Benjamins barn var efter sine ætter: Fra Bela balittenes ætt, fra Asbel asbelittenes ætt, fra Akiram akiramittenes ætt, ³⁹ fra Sefufam sufamittenes ætt, fra Hufam hufamittenes ætt. ⁴⁰ Belas barn var: Ard og Na'aman, fra Ard ardittenes ætt, fra Na'aman na'amittenes ætt.

¹² Om Benjamin sa han: Herrens elskede er han, trygt bor han hos ham; hele dagen holder han sin hånd over ham - han hviler mellem hans skuldrer.

⁶ Benjamins sønner var Bela og Beker og Jediael, tre i tallet. ⁷ Og Belas sønner var Esbon og Ussi og Ussiel og Jerimot og Iri, fem i tallet, familiehoder, veldige stridsmenn; i deres ætteliste stod det to og tyve tusen og fire og tretti mann. ⁸ Og Bekers sønner var Semira og Joas og Elieser og Eljoenai og Omri og Jeremot og Abia og Anatot og Alemet; alle disse var Bekers sønner, ⁹ og efter deres ættelister, hvor deres ætter og deres familiehoder, veldige stridsmenn, var opskrevet, var de tyve tusen og to hundre mann. ¹⁰ Og Jediaels sønner var Bilhan og Bilhans sønner Je'is og Benjamin og Ehud og Kena'ana og Setan og Tarsis og Akisahar; ¹¹ alle disse var Jediaels sønner, familiehoder. veldige stridsmenn, sytten tusen og to hundre som krigsrustet drog ut i strid. ¹² Enn videre Suppim og Huppim, Irs sønner, og Hussim, som stammet fra Aker.

¹ Benjamin var far til Bela, som var hans førstefødte, Asbel, som var hans annen sønn, og Akrah, den tredje, ² Noka, den fjerde, og Rafa, den femte. ³ Og Bela hadde sønnene Addar og Gera og Abihud ⁴ og Abisua og Na'aman og Akoah ⁵ og Gera og Sefufan og Huram. ⁶ Og dette var Ehuds sønner, som var familiehoder blandt Gebas innbyggere, og som blev bortført til Manahat ⁷ - det var Na'aman som sammen med Akia og Gera førte dem bort - han* fikk sønnene Ussa og Akihud. / {* Ehud.}

⁶ Da sa Rakel: Gud har dømt i min sak; han har hørt min bønn og gitt mig en sønn. Derfor kalte hun ham Dan*. / {* dommer.}

²⁵ Og Rakels trælkvinne Bilhas sønner var: Dan og Naftali.

¹⁶ Dan skal dømme sitt folk, han som de andre Israels stammer. ¹⁷ Dan skal være en slange på veien, en huggorm på stien, som biter hesten i hælene, så rytteren faller bakover.

¹² for Dan: Akieser, Ammisaddais sønn,

³⁸ Efterkommerne av Dans sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ³⁹ så mange som blev mønstret av Dans stamme, var to og seksti tusen og syv hundre.

²⁵ Så brøt Dans leir op med sitt banner, hær efter hær - de var hele togets baktropp, og høvdingen for deres hær var Akieser, Ammisaddais sønn.

⁴² Dans barn var efter sine ætter: Fra Suham suhamittenes ætt. Dette var Dans ætter efter deres ættetavle. ⁴³ Alle suhamittenes ætter, så mange av dem som blev mønstret, var fire og seksti tusen og fire hundre.

²² Og om Dan sa han: Dan er en løveunge som springer frem fra Basan.

¹² Enn videre Suppim og Huppim, Irs sønner, og Hussim, som stammet fra Aker.

³⁵ og av danittene menn som var rustet til krig, åtte og tyve tusen og seks hundre;

⁷ Og Bilha, Rakels trælkvinne, blev atter fruktsommelig og fødte Jakob ennu en sønn. ⁸ Da sa Rakel: Jeg har kjempet Guds kamper med min søster, og nu har jeg vunnet. Og hun kalte ham Naftali*. / {* den jeg har vunnet med kamp.}

²¹ Naftali er en lekende hind; liflig er ordet han taler.

¹⁵ for Naftali: Akira, Enans sønn.

⁴² Efterkommerne av Naftalis sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, ⁴³ så mange som blev mønstret av Naftali stamme, var tre og femti tusen og fire hundre.

⁴⁸ Naftalis barn var efter sine ætter: Fra Jahse'el jahse'elittenes ætt, fra Guni gunittenes ætt, ⁴⁹ fra Jeser jisrittenes ætt, fra Sillem sillemittenes ætt. ⁵⁰ Dette var Naftalis ætter efter deres ættetavle, og de av dem som blev mønstret, var fem og firti tusen og fire hundre.

²³ Og om Naftali sa han: Naftali, mettet med nåde og fylt med Herrens velsignelse - Vesten og Syden ta han i eie!

²⁹ I Israels konge Pekahs dager kom kongen i Assyria Tiglat-Pileser og tok Ijon og Abel-Bet-Ma'aka og Janoah og Kedes og Hasor og Gilead og Galilea, hele Naftalis land; og han bortførte innbyggerne til Assyria.

¹³ Naftalis sønner var Jahsiel og Guni og Jeser og Sallum, Bilhas sønner.

³⁴ og av Naftaii tusen høvedsmenn og med dem syv og tretti tusen mann med skjold og spyd;

²⁹ Og Laban gav sin trælkvinne Bilha til sin datter Rakel som trælkvinne.

³ Da sa hun: Se, der er min trælkvinne Bilha; gå inn til henne, forat hun kan føde på mine knær*, så også jeg kan få barn ved henne! / {* d.e. føde barn som jeg kan ta til mig som mine.} ⁴ Så gav hun sin trælkvinne Bilha til hustru, og Jakob gikk inn til henne. ⁵ Og Bilha blev fruktsommelig og fødte Jakob en sønn. ⁶ Da sa Rakel: Gud har dømt i min sak; han har hørt min bønn og gitt mig en sønn. Derfor kalte hun ham Dan*. / {* dommer.}

²² Og mens Israel bodde der i landet, hendte det at Ruben gikk avsted og lå hos Bilha, sin fars medhustru; og Israel fikk høre om det - Jakob hadde tolv sønner.

² Ruben, Simeon, Levi og Juda,

³⁰ Gideon hadde sytti sønner som var kommet av hans lend; for han hadde mange hustruer.

¹ Og til Moses sa han: Stig op til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste, og I skal tilbede på avstand.

¹⁴ Da sendte Josef bud og kalte til sig sin far Jakob og hele sin slekt, fem og sytti sjeler.

²¹ Så flyktet han med alt det han hadde; han gjorde sig ferdig og satte over elven* og tok veien til Gileadfjellet. / {* Eufrat.}

⁸ Jeg skal svare for ham, av mig kan du kreve ham; dersom jeg ikke har ham med tilbake til dig og stiller ham for ditt ansikt, da vil jeg være din skyldner alle mine dager;

¹⁶ Og Juda sa: Hvad skal vi svare min herre? Hvad skal vi si, og hvad skal vi rettferdiggjøre oss med? Gud har funnet dine tjeneres misgjerning; se, vi er min herres træler, både vi og den som begeret blev funnet hos. ¹⁷ Men han sa: Det være langt fra mig å gjøre slikt! Den mann som begeret blev funnet hos, han skal være min træl, men dra I andre i fred op til eders far! ¹⁸ Da gikk Juda frem til ham og sa: Hør mig, herre! La din tjener få tale et ord for min herres ører, og la ikke din vrede optendes mot din tjener; for du er som Farao selv. ¹⁹ Min herre spurte sine tjenere: Har I far eller bror? ²⁰ Da sa vi til min herre: Vi har en gammel far, og han har en ung sønn, som er født i hans alderdom; hans bror er død, og han er alene igjen efter sin mor, og hans far har ham så kjær. ²¹ Og du sa til dine tjenere: Før ham ned til mig, så jeg kan få se ham med mine egne øine! ²² Da sa vi til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, da vil hans far dø. ²³ Men du sa til dine tjenere: Dersom ikke eders yngste bror kommer ned med eder, skal I ikke mere komme for mine øine. ²⁴ Da vi så kom hjem til din tjener min far, fortalte vi ham hvad min herre hadde sagt ²⁵ Og vår far sa: dra avsted igjen og kjøp litt korn til oss! ²⁶ Da sa vi: Vi kan ikke dra ned, men dersom vår yngste bror er med oss, da vil vi dra ned; for vi kan ikke komme mannen for øie uten at vår yngste bror er med. ²⁷ Men din tjener min far sa til - oss: I vet at min hustru fødte mig to sønner, ²⁸ og den ene gikk bort fra mig, og jeg sa: han er visselig revet ihjel; og jeg har aldri sett ham siden. ²⁹ Tar I nu også denne fra mig, og det møter ham nogen ulykke, så sender I mine grå hår med sorg ned i dødsriket. ³⁰ Skal jeg nu komme hjem til din tjener min far, og gutten, som han henger ved med hele sin sjel, ikke er med oss, ³¹ så blir det hans død med det samme han ser at gutten ikke er med, og vi må sende din tjener vår fars grå hår med sorg ned i dødsriket. ³² For din tjener tok på sig å svare for gutten hos min far og sa: dersom jeg ikke har ham med tilbake til dig, vil jeg være min fars skyldner alle mine dager. ³³ La derfor din tjener bli i guttens sted som træl hos min herre, men la gutten dra hjem med sine brødre! ³⁴ For hvorledes skulde jeg dra hjem til min far uten at gutten var med mig? Jeg kunde ikke se på den sorg som vilde komme over min far.

¹⁰ Du skal få bo i landet Gosen og være mig nær, både du og dine barn og dine barnebarn med ditt småfe og storfe og alt det du har.

³⁴ da skal I si: Dine tjenere har drevet feavl fra vår ungdom av og til nu, både vi og våre fedre - da får I bo i landet Gosen; for alle fehyrder er en vederstyggelighet for egypterne.

⁸ Juda - dig skal dine brødre prise, din hånd skal være på dine fienders nakke, for dig skal din fars sønner bøie sig.

⁴ Men Esau løp ham i møte og omfavnet ham og falt ham om halsen og kysset ham, og de gråt.

⁴³ Og han lot ham kjøre i den vogn som var nærmest efter hans egen, og de ropte foran ham: Abrek!* Og han satte ham over hele Egyptens land. / {* bøi kne!.}

¹⁴ Så falt han sin bror Benjamin om halsen og gråt, og Benjamin gråt i hans armer. ¹⁵ Og han kysset alle sine brødre og gråt ved deres bryst; og siden talte hans brødre med ham.

²⁰ Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham.

³⁷ De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham;

²⁸ Og Israel sa: Det er nok; Josef, min sønn, lever ennu; jeg vil dra avsted og se ham før jeg dør.

²⁹ Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord; ³⁰ for mine øine har sett din frelse,

¹⁶ Og da det spurtes i Faraos hus at Josefs brødre var kommet, blev Farao og hans tjenere glade. ¹⁷ Og Farao sa til Josef: Si til dine brødre: Så skal I gjøre: I skal lesse på eders dyr og fare hjem til Kana'ans land, ¹⁸ og ta så eders far og eders husfolk og kom til mig, og jeg vil gi eder det beste i Egyptens land, og I skal ete av landets fedme. ¹⁹ Dette byder jeg dig nu å si til dem: Så skal I gjøre: I skal ta med eder vogner fra Egypten til eders barn og hustruer og hente eders far og komme hit, ²⁰ og I skal ikke kvie eder for å reise fra eders eiendeler; for det beste i hele Egyptens land skal være eders.

¹ Så kom Josef og meldte dette til Farao og sa: Min far og mine brødre er kommet hit fra Kana'ans land med sitt småfe og storfe og alt det de har; og nu er de i Gosen. ² Og av alle sine brødre tok han ut fem og fremstilte dem for Farao. ³ Da sa Farao til hans brødre: Hvad er eders levevei? De svarte Farao: Dine tjenere er fehyrder, vi som våre fedre.

³ og da han drev samme håndverk, bodde han hos dem og arbeidet der; for de var teltmakere av håndverk.

¹¹ For både den som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av en; derfor skammer han sig ikke ved å kalle dem brødre,

² Siden fødte hun Abel, hans bror. Og Abel blev fårehyrde, men Kain blev jorddyrker.

²⁰ Og Noah var jorddyrker, og han var den første som plantet en vingård.

¹⁸ og han tok med sig hele sin buskap og alt det gods som han hadde samlet sig, det fe han eide, og som han hadde lagt sig til i Mesopotamia, og vilde dra til Isak, sin far, i Kana'ans land.

² Dette er historien om Jakobs ætt. Da Josef var sytten år gammel, gjætte han buskapen sammen med sine brødre; ung som han var, fulgte han med sønnene til Bilha og Silpa, sin fars hustruer; alt det onde som blev sagt om dem, gikk han til deres far med.

³⁴ da skal I si: Dine tjenere har drevet feavl fra vår ungdom av og til nu, både vi og våre fedre - da får I bo i landet Gosen; for alle fehyrder er en vederstyggelighet for egypterne.

³ Da sa Farao til hans brødre: Hvad er eders levevei? De svarte Farao: Dine tjenere er fehyrder, vi som våre fedre.

¹ Og Moses gjætte småfeet hos Jetro, sin svigerfar, presten i Midian, og han drev engang småfeet bortom ørkenen og kom til Guds berg, til Horeb*. / {* Horeb var en del av Sinai-fjellene.}

¹¹ Og Samuel sa til Isai: Var dette alle de gutter du har? Han svarte: Ennu er den yngste tilbake; han vokter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud efter ham! Vi setter oss ikke til bords før han kommer.

¹⁵ men David gikk stundom hjem igjen fra Saul for å vokte sin fars småfe i Betlehem.

²⁷ Og Hiram sendte sine folk, sjøvant mannskap, på skibene sammen med Salomos folk.

⁵ Akab sa da til Obadja: Dra gjennem landet til alle kilder og bekker! Kanskje vi finner gress, så vi kan holde liv i hester og mulesler og slipper å slakte noget av buskapen. ⁶ Så delte de landet som de skulde dra igjennem, mellem sig; Akab drog en vei for sig, og Obadja drog en annen vei for sig.

⁷⁰ Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene; ⁷¹ fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv. ⁷² Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.

¹¹ Som en hyrde skal han vokte sin hjord; i sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem; de får som har lam, skal han lede.

⁵ Men hver av dem skal si: Jeg er ikke nogen profet; jeg er jordbruker, for det var en som kjøpte mig til træl da jeg var ung gutt.

³² Og mennene er fehyrder, de er folk som driver feavl, og sitt småfe og sitt storfe og alt det de eier, har de hatt med sig hit.

² Og av alle sine brødre tok han ut fem og fremstilte dem for Farao. ³ Da sa Farao til hans brødre: Hvad er eders levevei? De svarte Farao: Dine tjenere er fehyrder, vi som våre fedre. ⁴ Så sa de til Farao: Vi er kommet for å bo en tid her i landet; for dine tjenere hadde ikke beite for sin buskap, fordi det er en hård hungersnød i Kana'ans land; la derfor dine tjenere få bo i landet Gosen!

⁸ Da sa de til ham: Si oss hvem som er skyld i at denne ulykke har hendt oss! Hvad er ditt ærend, og hvor kommer du fra? Hvad land er du fra, og hvad folk hører du til?

³⁵ Og samme dag skilte han ut de stripete og spraglete gjetebukker og alle flekkete og spraglete gjeter, alt det som hadde noget hvitt på sig, og alt sort blandt fårene; og han lot sine sønner ta vare på det,

⁵ Og Jakob fikk høre at han hadde vanæret Dina, hans datter; men hans sønner var med buskapen ute på marken, og Jakob tidde med det til de kom hjem.

¹² Engang gikk hans brødre avsted for å gjæte sin fars buskap i Sikem.

³² Og mennene fikk sine plasser midt imot ham efter alderen, den førstefødte øverst og den yngste nederst, og de så på hverandre og undret sig.

²⁶ Men Moses sa: Det er ikke rådelig å gjøre så; for det vi ofrer til Herren vår Gud, er en vederstyggelighet for egypterne; om vi nu ofret for egypternes øine det som er en vederstyggelighet for dem, vilde de da ikke stene oss?